BANEBRYTENDE: Den belgiske grøsseren «Raw» er defintivt verdt å få med seg på kino, selv om du egentlig ikke liker skrekkfilmer. Foto: UIP

Filmanmeldelse «Raw»:
Forstyrrende genial

Grøsserplottet er bare noe av det som funker i kannibalfilmen «Raw».

Vilde Sagstad Imeland
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Grøsser / Skrekkfilm / Thriller

Frankrike/Belgia. 18 år. Regi: Julia Ducournau

Med: Garance Marillier, Ella Rumpf, Rabah Nait Oufella, Laurent Lucas, Joana Preiss, Bouli Lanners, Marion Vernoux, Thomas Mustin, Marouane Iddoub, Jean-Louis Sbille, Benjamin Boutboul

VG:s terninger viser 5 prikker

«Raw» har fått medietilsynets strengeste aldergrense fordi filmen inneholder «svært forstyrrende scener». Hva vi velger å lage skrekkfilm om sier mye om samfunnet og tiden vi lever i, og når vegetarianisme er tema for denne grøsseren, kan man kanskje si at mat-«trenden» som går ut på ikke å spise kjøtt har nådd en milepæl: Det har blitt så vanlig at det blir skummelt.

Les også: Vegetarianere i voldsom vekst - Nå kommer fleksitarianerne

Under den brutale fadderuken på veterinærstudiet blir studentene som nekter å gjøre som de sadistiske andreårsstudentene sier ydmyket på det groveste. Når Julia (Garance Marillier), som er vegetarianer og har en storesøster i bresjen for fadderopplegget, blir tvunget til å spise rå kaninhjerter, er det derfor ingen vei utenom. Etterpå blir alt forandret. Julia begynner å hungre etter kjøtt – på alle tenkelige måter.

Les også: Aylars dyriske utfordringer i «Farmen kjendis»

Det er sammenblandingen av vegetarianisme, veterinærstudier, intenst søsterskap og brutal ungdomskultur som gjør «Raw» så fantastisk at den må oppleves – selv om du egentlig ikke liker skrekkfilmer. Ikke bare er de totalt frastøtende og «forstyrrende» scenene porsjonert ut på en elegant måte – også karakterene i filmen er så presise og sammensatte at materialet kunne holdt til en serie på flere sesonger. Julias forhold til romkameraten (Adrien Rabah Nait Oufella), som egentlig er homofil, men likevel et seksuelt objekt for Julia gjennom hele filmen, er bare ett eksempel på fascinerende relasjoner man sjelden ser på film. Julias grenseløse og mystiske storesøster er et annet.

Les også: Møtes til vegetarmat og mantra-musikk på julaften

Selv om karakterer, miljø og plott sitter som støpt er det tross alt graden av uhygge som er noe av det viktigste ved filmer som «Raw». Regissør Julia Ducournau leverer også varene. Det er blod, dyrekadaver, illevarslende symboler, svette, oppkast og scener som tar pusten fra deg – på uventede måter.

«Raw» er en revolusjonerende film for grøssersjangeren fordi den rett og slett er en god film, uavhengig kategori. Men når den likevel mangler akkurat det siste som skal til for at den når helt opp, skyldes nettopp det at sluttscenene virker noe forhastede og litt for løsningsorienterte til at det er sjangeren verdig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder