Krig som eksistensielt kick

«The Hurt Locker»

For noen menn er krigens håndverk noe i nærheten av meningen med livet. Faktisk.

Jon Selås
ARTIKKELEN ER OVER TI ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 5 prikker

HANDLER OM: En amerikansk militæravdeling i Irak har den farligste jobben av alle: Å uskadeliggjøre bomber.
Til denne avdelingen kommer stabssersjant William James. Han er tilsynelatende totalt skjødesløs; hans kolleger ser ham i alle fall som dumdristig - og de vet hva de snakker om.

Men sersjant James er lidenskapelig opptatt av sitt spesielle virke. Det er faktisk det som gir livet hans mening...

DOM: Dette er en film som kunne gått i alle krigsfilmenes mange og dype kratre: Sentimentalitet, heltemot, kunstig spenning, konsentrert problemorientering, svære eksplosjoner, viltre skuddvekslinger.

Filmen gjør ikke dét. Nøktern, saklig nysgjerrig, nesten tilbaketrukkent - uten en eneste utenpåklistret effekt - beskriver den en krigshverdag som fullt ut er spennende, brutal og jævlig nok. Og den gjør noen personanalyser som er gjennomtroverdige, grundige og fullt ut mulige.

Blant annet dette: Krig er - og har alltid vært - så vanlig, at noen vil finne «mening» med det; det kan endog oppleves som et sterkt vanedannende narkotikum - som filmen påstår i en innledende tekst.

Moral? Umoral? Tja, det er jo oftest dét «seriøse» krigsfilmer gjerne vil diskutere. «The Hurt Locker» legger trykket et annet sted: I menneskenaturen.

JON SELÅS

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder