INTERNASJONAL SAMLING i Telemark: Foran fra venstre: Innspillingsleder Hu Haitao, Regissør Teng Huatao, Skuespillerne Michelle Chen, Per Christian Ellefsen, Sebastian Stigar, Produsent Joachim Lyng og kinesisk produsent Liu Shibing.
INTERNASJONAL SAMLING i Telemark: Foran fra venstre: Innspillingsleder Hu Haitao, Regissør Teng Huatao, Skuespillerne Michelle Chen, Per Christian Ellefsen, Sebastian Stigar, Produsent Joachim Lyng og kinesisk produsent Liu Shibing. Foto: Film in Norway,

Kinesere drar til Norge for å lage film

FILM

En aldri så liten kinesisk filminvasjon pågår for tiden - fordi Hotel Dalen og solspeilet på Rjukan er uhyre eksotiske saker.

Publisert: Oppdatert: 10.03.15 16:02

Regissør Teng Huatao er i spissen for et 45 personers filmcrew, som sammen med 15 nordmenn – skuespillere og teknikere – er i ferd med å lage filmen «Artificial Sunlight», en filmhistorie på fem episoder, som i tillegg til Norge vil ha Mexico, Tyrkia, USA og Japan som innspillingsland.

Norske skuespillere er folk som Per Christian Ellefsen, Sebastian Stigar, Janny Hoff Brekke, og Trond Hallbo

Norsk co-produsent er Joachim Lyng i selskapet Film In Norway. Og dette er hans andre «kinesiske» film på fire år; den første ble spilt inn i 2011 – «The Pretending Lovers» het den.

Så hvorfor vil kineserne til Norge?

– Rett og slett fordi vi kan tilby locations – innspillingssteder- som de ikke finner andre steder. Nordlys er forholdsvis lett tilgjengelig i Norge. Unike, gamle Hotel Dalen er tiltrekkende, det samme er solspeilet på Rjukan, som bringer sollys ned på Rjukan torv midt i «mørketiden». Vi har forsøkt å spesialisere oss på slike ting som man bare – eller best og lettest – finner i Norge.

Personlige kontakter – og dermed tillit – er også et nøkkelord.

– Til syvende og sist er vel dette det aller viktigste. Denne nye filmen har samme fotograf som den i 2011. Det hadde vel noe å si. Før innspillingen kom det en delegasjon på ti personer på befaring. Deretter gikk vi i forhandlinger. Og alt ordnet seg.

– Men hvorfor skal kineserne reise halve kloden rundt for å lage film i Norge?

– Enkelt nok, for kineserne, som for alle andre som lager film: De vil vise det det kinesiske publikumet er interessert i å se; de vil bringe verden hjem til sitt publikum. Og publikum elsker det. Norge er rett og slett et eksotisk og spennende land for dem.

– Er det vanskelige kulturforskjeller å overstige?

– Min personlig erfaring er at kineserne er langt lettere å samarbeide med enn filmfolk fra enkelte europeiske land. Alt er relasjonsbasert: Når trygghet gir tillit, er det bare å gå i gang! Samarbeidet er heller ikke spesielt krevende, fordi planleggingen må være gjort ekstremt nøye. Ned til minste detalj. Det er ønsker og krav fra begge sider. Kineserne ville gjerne filme på Tromsøbroa – som da måtte stenges for vanlig trafikk. Det sa politiet nei til – på dagtid. Men etter midnatt kunne det gå. Så blir det nattopptak, da.

– Etter fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010 har, som kjent, det offisielle Kina vært meget kjølig innstilt til Norge. Merker dere noe?

– I forbindelse med innspillingen i 2011, som jo kom tett etter Nobelprisen, merket vi noen små problemer med å få over penger fra Kina til Norge. Det gikk mye lettere denne gangen. Den offisielle linjen er en ting, mellom folk flest er det ikke så mange som bryr seg.

– Vet du hvor mange som så den første «norske» kinesiske filmen?

– Det er vanskelig å si; kineserne har ikke noe presist rapporteringssystem om solgte billetter. Men det var noen millioner – helt sikkert. For de er jo kommet tilbake!

Sier Joachim Lyng.

Her kan du lese mer om