ER HUN STØTENDE?: At Pippi Langstrømpe imiterer kinesere ved å dra i øynene, blir for drøy kost for moderne TV-seere, mener SVT. Her er hun sammen med apen Herr Nilsson.

ER HUN STØTENDE?: At Pippi Langstrømpe imiterer kinesere ved å dra i øynene, blir for drøy kost for moderne TV-seere, mener SVT. Her er hun sammen med apen Herr Nilsson. Foto:SVT,

SVT mener Pippi er rasistisk – klipper om filmen

Pippis pappa får ikke være negerkonge på SVT

Hva mener du - er Pippi støtende og rasistisk?

At Pippi Langstrømpe leker kineser ved å dra i øynene og har en pappa som er negerkonge, er for støtende og rasistisk for svensk TV. Nå har de klippet om de populære familiefilmene.

Rune Thomas Ege
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Når Pippi Langstrømpe er tilbake på tv-skjermen i høst, er det ikke bare lyden og bildet som fremstår i en nypolert utgave.

SVT mener nemlig at flere scener i filmen «Her kommer Pippi Langstrømpe» er for støtende for et moderne publikum. Nå har den svenske TV-kanalen rett og slett klippet dem bort.

– Vi ser at målgruppen her er et barnepublikum, og vi tror det kan virke sårende eller nedsettende for barn som ser og hører dette, sier Paulette Rosas Hott, salgssjef for program og lisensiering i SVT til kanalens egne nettsider.

Et eksempel er Pippis pappa, kaptein Efraim Langstrømpe, som helt siden 1969 har regjert som «negerkonge» i filmen. I SVTs nyoppussede Pippi-versjon blir han bare omtalt som «konge».

Også scenene der Pippi leker kineser ved å trekke ut huden rundt øynene er klippet bort.

– Hvis man leser en bok for et barn, er det noe annet. Da kan man som voksen forklare. Men SVT har en så høy tillit at foreldre lar sine barn sitte og se på programmene våre alene. Da ser vi det slik at vi ikke bør løfte frem uttrykk som kan oppleves som sårende, sier Hott.

Er barnefigurene rasistiske?

Dette er bare den siste av flere debatter om figurer og historier myntet på barn som blir beskyldt for rasisme:

**I Barnetimen på NRK endret Pippis pappa tittel fra «negerkonge» allerede i 2006 – til heftige protester. Siden den gang har NRK kalt ham «sydhavskonge» på radio.

**Samtidig gjorde NRK radio endringer i flere andre verk. «Det har vi gjort fordi vi opplever at ordet neger er mer ekskluderende enn inkluderende», sa NRK den gang.

**Det samme året besluttet familien til Torbjørn Egner å trekke «Visen om vesle Hoa» - der Hoa omtales som «en ekte hottentott» - fra nyutgivelsen av Egners sangbok. Det endte med heftige protester.

**De siste årene har Tin-Tin-tegneserien «Tin-Tin i Kongo» med jevne mellomrom dukket opp i media. Årsak: Historien fra 1930 ble beskyldt for å være rasistisk og kolonistisk. Forleggeren har også blitt saksøkt av samme årsak.

**Flere svenske medier skriver i dag om Pippi-oppussingen, de fleste slår fast at «rasismen nå er borte» fra Pippi-filmen.

Men i Pippi-filmene har Efraim fått beholde tittelen sin på norsk TV. I alle fall inntil nå. VG har forsøkt å få svar på hva NRK vil gjøre dersom de skal vise Pippi-filmene på nytt, foreløpig uten hell.

«Pippi»: Har forståelse

Men hovedpersonen selv, eller i alle fall skuespilleren som spilte hovedpersonen, er mer usikker.

– Disse historiene ble skrevet i 1945, og filmet i 1969. Det var slik man sa på den tiden. Det er vanskelig å vite hvor grensen går, sier Inger Nilsson, som spilte Pippi i filmene, til Aftonbladet.

Hun sier likevel at hun har forståelse for avgjørelsen, som også Saltkråkan AB, selskapet som forvalter rettighetene til Pippi-filmene, stiller seg bak.

– Mange barn kan tro at det er greit å si og gjøre enkelte saker bare fordi Pippi gjør det. Det er det klart at man tar bort det som er støtende. Visse barn forstår jo ikke at man kunne si det da, men ikke nå. Barn lever i nuet, sier Nilsson til avisen.

– Hva tror du Astrid Lindgren hadde syntes om forandringene? spør SVT Nils Nyman, direktøren i selskapet som forvalter Pippi-rettighetene.

– Min oppfatning er at hun ville sagt «Absolutt, dette gjør ikke historien dårligere og det finnes en sjanse for at folk tar dette ille opp». Hun var veldig nøye med at ingen rørte i hennes verk, men også veldig pragmatisk når det var nødvendig, sier Nyman.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder