Klissete klasseklatring

«The Blind Side»

«The Blind Side» er basert på en dypt rørende historie fra virkeligheten. Dessverre har Hollywood-behandlingen gjort den for bløt og for søt. Effekten er til tider kvalmende.

ARTIKKELEN ER OVER NI ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 3 prikker

Nok en gang har vi en hvit, kristen og selvfølgelig republikansk familie som hjelper en fattig, neglisjert sort karakter med å nå sitt fulle potensial.

Regissør og manusforfatter Hancock gjør et halvhjertet forsøk på å problematisere denne formelen. Det refereres til «hvit skyldfølelse» i forbifarten og karakterene blir flyktig konfrontert med sine egne stereotypiske fordommer. Men det hele går så sakte, og med store doser sukkerspinn mellom slagene.

I begynnelsen er det vanskelig å skjønne om dette skal være nok et amerikansk fotball-opus eller et tåredryppende familiedrama. Så blir det begge deler.

Sandra Bullock er lyspunktet. I sin Oscar-vinnende forestilling spiller hun den driftige tobarnmoren Leigh Anne Tuohy, som tar til seg Michael Oher etter å ha funnet ham ute i kulda i t-skjorte og shorts.

Det gjør Bullock uten å samtidig overdose på sentimentalitet. Hun er elementet som balanserer filmen og stopper den fra å skli helt ut i blødmepølen. Rollen minner faktisk om flere av Bullocks tidligere karaktererer, men denne gangen er hun tørrvittig, skarp og handlekraftig med et underliggende alvor.

Tuohys to barn forblir endimensjonalt velmenende filmen gjennom, til tross for at sønnen S.J, spilt av Jae Head, må være den mest irriterende veslevoksne, jeg-tror-jeg-er-kul-barnekarakteren i nyere tid.

Michael selv, spilt av ferskingen Quinton Aaron, sier mest uten ord. Vi serveres bruddstykker av den begredelige bakgrunnen hans gjennom flashbacks, og ser utviklingen fram til et ettertraktet fotballtalent. Da har filmen vart i nesten to timer, men likevel finner Hancock plass til nok et vendepunkt.

Vendepunkter er nemlig filmen spekket av. Problemet er at den likevel har lite spenning. Historien den er basert på skal ikke bagatelliseres fordi den er stereotyp, men selve filmen faller i så mange feller at det er vanskelig å la seg rive med på reisen.

«The Blind Side» byr på søte øyeblikk og stunder for ettertanke. Men det er fort gjort å brekke seg underveis.
INGVILL DYBFEST DAHL

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder