SVAKERE ENN SIST: Chris Pratt og Dave Bautista i «Guardians of the Galaxy Vol. 2». FOTO: The Walt Disney Company Nordic.

Filmanmeldelse «Guardians of the Galaxy Vol. 2»: Fjern galakse

Mindre gøy. Mer av alt det andre.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

«Guardians of the Galaxy Vol. 2»

USA. 12 år. Regi: James Gunn.

Med: Chris Pratt, Zoe Saldana, Dave Bautista.

VG:s terninger viser 3 prikker

Dersom man på død og liv skal lage flere superheltfilmer, kan de gjerne være som den første «Guardians of the Galaxy» (2014): Fargerik, tiltalende selvironisk og med et lydspor med syttitallssoftrock som ble en nesten like stor hit som filmen selv.

Det var med andre ord grunn til å ha visse forventninger til denne oppfølgeren, på mikstape-vis kalt «Vol. 2». Disse blir dessverre ikke innfridd.

«Vol. 2» er ikke uventet Mer Av Alt. Lengre spilletid (137 minutter, men det føles som mer), enda mer fargerike farger, enda flere bløte (og mer barnslige) vitser og enda flere gamle popslagere (nå også fra sekstitallet).

Alle de sentrale karakterene fra forrige gang dukker opp igjen – lakoniske Peter Quill (den Harrison Ford-aktig rolige Pratt), smidige Gamora (Zaldana), fjellet Drax (Bautista), frekke Rocket (gitt stemme av Bradley Cooper) og babyutgaven av kvisten Groot (stemme: Vin Diesel).

Les også: Chris Pratt ønskes som ny Indiana Jones

Vi får dessuten se mer til Yondu Odonta (Michael Rooker i det som må sis å være filmens beste skuespillerinnsats) og Gamoras sinte søster Nebula (Karen Gillian). I tillegg kommer en lang rekke nye karakterer: Mantis (Pom Klemntieff), Taserface (Chris Sullivan), Ego (Kurt Russell) og Stakar Ogord (en bortkastet Sylvester Stallone). Med flere.

Mange navn å holde orden på, ja? Det er da også filmens største problem. Regissør og manusforfatter Gunn har så rent for mange karakterer, konflikter og plott han vil at vi skal engasjere oss i. Med det resultatet at vi ikke engasjerer oss all verden i noen av dem.

GRØNNE GARMONA: Zoe Zaldana i «Guardians of the Galaxy Vol. 2». FOTO: The Walt Disney Company Nordic

Han vil at vi skal bry oss om at de gullfargede såkalte sovereignerne er ute etter våre helter på grunn av noen stjålne batterier. Han vil at vi skal bry oss om søskenkonflikten mellom Nebula og Gomora. Han vil at vi skal bry oss om de skiftende alliansene hos Yondu og bandittgjengen hans.

Les også: Zoe Saldana hudflettes for stjernerolle

Mest av alt vil han at vi skal bry oss om forholdet mellom Quinn og mannen som hevder å være faren hans, Ego. Men da den historien for alvor tar til, 45 minutter før filmen er over, er det for lite og for sent – etter for mye annet.

Klimakset er det vanlige CGI-helvetet – om en vakrere og mer psykedelisk – som superheltfilmer alltid ender opp i. At karakterene av og til trykker på pauseknappen for å lire av seg en eller annen mildt selvironisk vits, er ikke tilstrekkelig til å redde stumpene.

Kort sagt: «Guardians of the Galaxy Vol. 2» er kraftig oppblåst. Full av larm og spetakkel, fattig på minneverdige øyeblikk og fri for en bærende rød tråd. Akkurat som superheltfilmer flest.

Filmen kommer til å gjøre brukbar «business». Den kommer også, på grunn av forgjengeren, til å bli mottatt med uvanlig stor velvilje, selv blant sure kritikere.

Men når røyken og all hypen har lagt seg, vil de fleste være enige om følgende: Dette var skuffende greier, gitt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder