BØLGELENGDE: «Bølgen» er blitt en enorm suksess i Norge allerede etter ti dager. Vedvarer suksessen, er det statistisk ikke urimelig å anta at filmen vil ende med et besøkstall påover 600 000 bare på kino i Norge. Foto: NORDISK FILM DISTRIBUSJON ,

«Bølgen» skyller over landet!

På ti dager har filmen «Bølgen» lokket dobbelt så mange publikummere på kino, enn det 17 andre norske filmer har gjort på åtte måneder.

Jon Selås
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Ved utgangen av august hadde bare 215.000 løst billett til årets norske filmer. I løpet av 10 dager har «Bølgen» alene fått nær 360.000 kinobesøk. Et par dager etter «Bølgen»-premieren kom dessuten barnefilmen «Karsten og Petra på safari». Det er i en helt annen sjanger enn «Bølgen», selvfølgelig. Men også den ble et solid norsktilskudd, med sine nesten 90.000 besøkende. Disse to filmene alene har altså på under to uker brakt kinobesøket opp fra 215.000 til 666.000; mer enn en tredobling!

Les anmeldelsen av «Bølgen» her!

PRODUSENT med suksess: Martin Sundland. Foto: Terje Bendiksby , NTB scanpix

– Det er jo et eventyr for oss. Vår første helg var bedre enn «Max Manus», etter to helger gjør «Bølgen» det bedre enn «Kon Tiki», sier «Bølgen»-produsent Martin Sundland i Fantefilm.

Han mener det er flere grunner til å glede seg:

– Vi har åpenbart truffet bredt med et konsept som faktisk er forholdsvis unikt for en norsk storfilm: Historien handler ikke om kjente personer. Og den er ikke basert på allerede kjente kilder, som en mye omtalt bok. «Bølgen» er en helt «ny» og original historie, som likevel er basert i en norsk virkelighet og midt i en barsk og storslått norsk natur.

– Hva er suksessforklaringen?

– Først og fremst at det er en film folk liker og forteller om det til alle andre. Gode kritikker hjelper alltid – særlig i begynnelsen. I tillegg til dette har vi også fått ekstra drahjelp av at den norske Oscar-komiteen har plukket ut «Bølgen» til norsk Oscar-kandidat.

– Og med Oscar-kandidaturet drar dere til det store nordamerikanske markedet via Toronto-festivalen neste uke?

– Selvfølgelig er det et viktig poeng. Vi er tre fra selskapet, regissør Roar Uthaug og skuespiller Kristoffer Joner som drar over, og vi skal vise filmen på to markedsvisninger og to publikumsvisninger.

– USA er jo utvilsomt katastrofefilmenes «hjemland». Nervøs?

– Nei, dette er jeg rolig for. Filmen har jo vært presentert som manus og med klipp både på American Film Marked i november i fjor, i Berlin i vinter og Cannes i mai. På bakgrunn av dette er filmen allerede solgt til mer enn 100 land. Men vi har ventet med de to store engelskspråklige territoriene til etter Toronto; ikke så lite avhenger av reaksjonene derfra. Så spenningen er stor. Men det er også forventningene.

– Dere må jo tjene drøssevis med penger nå?

– Jeg kommenterer av prinsipp aldri økonomi i sammenhenger som dette! Men det er klart at man kommer ingen steder uten penger når man vil lage film. Og nå kommer vi i den situasjon at vi har frihet og mulighet til å tenke videre på nye prosjekter, sier Martin Sundland.

«Bølgen» ble laget på et budsjett på rundt 50 millioner kroner, hvorav 16 millioner var forhåndsstøtte fra Norsk filminstitutt.

Om Sundland ikke vil snakke økonomi, er det godt mulig å lage en lønnsomhetsberegning ut fra offisiell kinostatistikk:

Norske kinobilletter koster for tiden i gjennomsnitt kr. 101,70 kr. En film som «Bølgen» vil være litt dyrere den første tiden, fordi den går i en rekke storbyer, tildels til noe høyere pris på bedre – og dyrere – kinosaler. Og rabatterte billetter, til for eksempel skoleforestillinger, blir mer aktuelle etter at filmen har gått noen flere uker enn til nå. Trekker man fra åtte prosent moms, blir det derfor ikke galt å anta et netto billettpris for filmen vil ligger på rundt 98 kroner, som gir en foreløpig inntjening for Bølgen på godt og vel 35 millioner kroner.

Av dette får kinoene omkring 57 prosent, mens distributøren (i dette tilfellet Nordisk Filmdistribusjon) får 43 prosent. Distributøren vil antagelig ha avtale med produsenten om at produsenten skal ha anslagsvis 75 prosent av deres pott. Per i dag kan derfor produsenten anslagsvis ha tjent inn omlag 12 millioner kroner – og kan forvente det samme i etterhåndsstøtte.

I den grad dette regnestykket stemmer, betyr det at Fantefilm har tjent inn nesten halvparten av budsjettet på en av norgeshistoriens dyreste filmer på ti dager på norske kinoer. Det er et helt strålende utgangspunkt, ettersom filmen knapt nok har begynt sin reise rundt om i verden, på kinoer, som DVD og med TV-rettigheter. Fortsatt – og i lang tid fremover – er det helt usikkert hvor store inntektene til syvende og sist blir.

Filmskaping er en risikosport. Men noen ganger er det altså mulig å lage betydelige suksesser – også økonomisk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder