BRETTSPILL MED DØDEN: Gabriel Bateman og «Chucky» i «Child’s Play». Foto: Eric Milner / Another World Entertainment

Filmanmeldelse «Child’s Play»: For lite spøk og for lite spenning

Morderdukken Chucky – nå i «norsk» nyversjon.

SKREKKFILM

«Child’s Play»

USA. 15 år. Regi: Lars Klevberg.

Med: Aubrey Plaza, David Lewis, Gabriel Bateman.

VG:s terninger viser 3 prikker

Den femte oppfølgeren til en rett-på-VHS horrorkitschkalkun fra 1988, kunne det være noe?

Åpenbart. Den norske regissøren Lars Klevberg har i alle fall fått ekte amerikanske dollar for å relansere Tom Hollands «klassiker» om den morderiske dukken Chucky for «Stranger Things»-generasjonen.

Det er gått greit. Men ikke noe mer enn det.

les også

Skremselsdukken «Momo» blir skrekkfilm

Den rødhårede og fregnete dukken blir produsert i Vietnam denne gangen, bevisst feilprogrammert av en «sweatshop»-arbeider som vil hevne seg på verden.

Chucky, gitt stemme av Mark «Luke Skywalker» Hammil, havner til slutt i den mørke, utrivelige leiligheten til alenemammaen Karen (Plaza) og sønnen Andy (Bateman). Andy er tunghørt og ensom, og trenger sårt en kamerat. I Chucky får han en trofast og tiltagende livsfarlig følgesvenn.

Som så mange horrorfilmer med røtter til 1980-tallet, er nye «Child’s Play» en slags satire. Dukken er produsert av en megakorporasjon som heter Kaslan, hvis mål tydeligvis er å tilegne seg full kontroll over hverdagen vår (hei, Apple, Google, Facebook og så videre).

VÆR FORSIKTIG MED HVA DU ØNSKER DEG: Aubrey Plaza og Gabriel Bateman pakker opp «Chucky» i «Child’s Play». Foto: Eric Milner / Another World Entertainment

Alle barna sitter med hodetelefoner og kikker på skjermer dagen lang, dingser og kunstig intelligens er overalt. Arbeiderklassen i denne brave nye verden, heri opptatt Chuckys vietnamesiske «far» og Andys mor, går for lut og kaldt vann i denne nye «i-økonomien».

Det er mildt fortjenestefullt at «Child’s Play» gidder å late som den har noe på hjertet. (Det er også fortjenestefullt at den inneholder en referanse til Turboneger). Men hjelper det?

les også

Filmanmeldelse «Crawl»: Alligatorsommer

Ikke veldig mye. I sum er «Child’s Play» for tullete til å være genuint skremmende, og for klisjébefengt til å fungere som satire. Filmen inneholder et par-tre passe originale og stygge voldssekvenser: Død ved gressklipper, sirkelsag og selvkjørende bil. Men den er aldri spennende.

Klevbergs film er brukbart spilt av Plaza og Bateman, og stort sett bare de to, og er villet komisk, med et bevisst forhold til sin egen absurditet. Det er fint. Men den hadde trengt å være mye skumlere og mer gøyal enn den er.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder