«SNØMANNEN» og Michael Fassbender som Jo Nesbøs detektivhelt Harry Hole har kommen til Norge på grunn av nye, gunstige økonomiske betingelser. I de kommende ukene må det avgjøres hvor attraktivt Norge i praksis vil bli som filminnspillingsland. Foto: Trond Solberg , VG

Kommentar: Filmsuksessen som kan bli et mareritt

Norge som filmland er ikke lenger bare en drøm. Nå gjelder det
bare å unngå marerittet!

Jon Selås
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Bakgrunnen er denne: Torsdag gikk søknadsfristen ut for den nye norske insentiv-ordningen for film. Det er budsjettert med 45 millioner kroner fra Statens side. Det er kommet inn fire gode søknader. Det er en suksess! Men skal de innfris som forventet, måtte incentiv-potten fra Staten vært 96 millioner!

«Incentiv» er et kjedelig ord. I klartekst betyr det at Staten tilbakebetaler 25 prosent av de produksjonskostnadene en filmprosjekt bruker i Norge. Dette kan man blant annet gjøre, fordi det er antatt av verdiskapningen rundt en stor filmproduksjon uansett vil overgå disse 25 prosentene i form av lønn til norske arbeidere, leie av utstyr, overnatting, matservering og andre servicefunksjoner. Staten skal altså, i følge teorien, alt i alt og i et større bilde, ta inn et større beløp i form av skatter og avgifter og MOMS, enn det man tilbakebetaler til filmproduksjonsselskapet. En slik ordning finnes i alle land som trekker større internasjonale filmproduksjoner. Og nå er Norge i startgropen, med pågående «Snømannen»-innspilling som første eksempel.

«Snømannen» har da også søkt insentivmidler. Får de dekket alt, hadde antakelig hele 45-millioners-potten gått til dem. Utfordringen er at ytterligere tre produsenter har søkt: Norske Rubicon og Yellow Bird til to TV-serier, henholdsvis «Skuespilleren» og «Okkupert II». Dessuten har amerikanske Paramount Pictures, gjennom norske TrueNorth Norway, søkt om midler til prosjektet «Downsizing», der folk som Matt Damon, Reese Witherspoon og Alec Baldwin har vært aktuelle. Til sammen har disse prosjektene budsjetter på 384 millioner kroner. 25 prosent av dette blir 96 millioner.

Norsk Filminstitutt (NFI) skal nå i seks uker gå gjennom søknadene og se om de oppfyller incentivkravene. Deretter skal NFI-direktør Sindre Guldvog innstille til kulturdepartementet hvordan støtten skal fordeles. Det som i virkeligheten står på spill, er den praktiske troverdigheten - og dermed fremtiden - til Norge som et attraktivt land for filminnspillinger.

For: Dersom «Snømannen» får nesten hele potten, blir de fornøyd - men Norge vil bli kjent som et land med et alt for trangt nåløye til å tiltrekke seg mange nye filmer. Sprer man de 45 millionene tynt på alle fire - risikerer man at Norge blir kjent som en gjerrig og uforutsigelig film-vert. Og det er like negativt.

Så hva gjør man for å oppfylle sist høsts «Filmmelding» om å bli et attraktivt filmland? Tja. Arbeiderpartiets Arild Grande - Filmmeldingens saksordfører - foreslår rett og slett å øke rammene allerede i revidert statsbudsjett i mai; incentivordningen må bli rettighetsstyrt i stede for rammestyrt, skal film-Norges viktigste Hollywood-agn fungere etter hensikten.

«Snømannen»-filmingen i Oslo går så langt på skinner. Om det blir starten på noe stort eller en enestående begivenhet, gjenstår å se.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder