BANK BANK, KNIRK KNIRK: Elias Munk, Iben Akerlie, Jonathan Harboe, Sophia Lie og Jakob Schøyen Andersen i «De dødes tjern». Foto: Canopy / SF Studios

Filmanmeldelse «De dødes tjern»: Stemningsfull. Men ikke skummel

Mer estetikk enn uhygge.

GRØSSER

«De dødes tjern»

Norge. 15 år. Regi: Nini Bull Robsahm.

Med: Iben Akerlie, Jakob Schøyen Andersen, Sophia Lie, Patrick Walshe McBride, Jonathan Harboe, Elias Munk, Ulrik von der Esch

VG:s terninger viser 3 prikker

Lillian (Akerlie) vender tilbake til hytta hun eide sammen med sin stumme tvillingbror Bjørn (Walshe McBride). De to var fosterbarn. Bjørn er borte nå, antatt død. Lillian vil selge huset.

les også

Sophia Lie på film: – Var veldig sårbar

Lillian har hatt «episoder» i tiden som er gått. Hun går i søvne og har mareritt. Men hun reiser sammen med venner. «De dødes tjern» er ikke superinteressert i å redegjøre for relasjonene mellom disse vennene. Men vi skjønner etter hvert at Gabriel (Harboe) er en eks-kjæreste. Lillian kysser han lokalkjente svensken, Kai (von der Esch), også.

MUNN-TIL-MUNN METODEN: Svømmeesset Sophia Lie prøver å livredde Elias Munk i «De dødes tjern». Foto: Canopy / SF Studios

De andre er paret Sonja (Lie) og Harald (Munk) – Sonja og Harald, ja – og Bernhard (Schøyen Andersen), som lager en podkast om paranormale fenomener. Sonja er tidligere konkurransesvømmer. Lillian kan ikke svømme i det hele tatt.

Her gjenopplives en norsk skrekk-klassiker. - Vi legger hodet på blokka

Kai forteller dem legenden om Gruvik, en mann som drepte sin kone og elskeren hennes i det samme området på 1920-tallet. Våre venner ser ut til å være for voksne til å sitte rundt på brygga og fortelle hverandre spøkelseshistorier. Men de lytter med interesse.

HUN KAN IKKE SVØMME. MEN PÅ BRYGGA SKAL HUN LIGGE!: Iben Akerlie i «De dødes tjern». Foto: Canopy / SF Studios

Etter at Kai har stukket av, begynner det å skje merkelige ting – utover Lillians søvngjengeri. Vi snakker sjangerklassikere: Dører som åpner seg – knirk! – og låser seg. Ansikter som dukker opp i speil og under vann. Lys som slukkes i kjelleren. Lyder i mørket. Frokostbord som dekker seg selv. Merkelige, stigmata-lignende «utslett». Sett det før? Joa. Men disse tingene er blitt arketyper av en grunn.

De fem opplever dessuten det moderne menneskets mareritt nummer 1, i lys våken tilstand: Alle mobiltelefonene deres blir søkk borte. Nå snakker vi «iskalde grøss».

Modell Sophia Lie går til filmen - spiller med kjæresten

«De dødes tjern» – som er «inspirert av» snarere enn «basert på» Bernhard Borges (pseudonym for André Bjerke) roman fra 1942 (filmatisert i 1958) – tar seg godt ut. Filmfotograf Axel Mustad er glad i nærbilder av de unge stjernene, og får vannet og skogen til å se trolsk og frodig ut. Det er en stemningsmettet film. Det er dessuten påfallende mye hud å se.

BLOD? OLJE? BARE NOE TJUKK SVART GUFFE?: Iben Akerlie i «De dødes tjern». Foto: Canopy / SF Studios

Skuespillerne klarer seg greit, i hvert fall inntil konfliktnivået innad heves i filmens andre halvdel. Enkelte vil bli lettere koko av Akerlies tilsynelatende apatiske innsats som Lillian: Hun er passiv som et forsagt barn, med våte øyne og flakkende blikk. Dialogen er full av innforståtte nikk til annen populærkultur, i særdeleshet andre horrorfilmer. Litt for mange, egentlig.

Iben Akerlie (31): – Det er nesten så jeg ikke har lyst på venner

Lyddesignen – svosj, bank, flimre – er effektiv, filmmusikken sjangertypisk insisterende. Mot slutten kommer endog Hitchcock-strykerne, passende nok idet historien for alvor tar en freudiansk vending.

SONJA OG HARALD – DEN NESTE GENERASJONEN: Sophia Lie og Elias Munk i «De dødes tjern». Foto: Canopy / SF Studios

Det skjer ikke fryktelig mye som er egnet til å sette støkk i en i løpet av de første 85 minuttene. Det blir mest en katalog over konvensjoner, riktignok fiffig utført. Så, mot slutten, får «De dødes tjern» det travelt, og begynner å slynge seg opp mot tragiske høyder.

Det er for lite, for sent til at «De dødes tjern» kan kalles en vellykket «skrekkfilm». Men en atmosfærisk «grøsser» er den blitt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder