Rystende knyttneveslag fra Moodysson

«LILJA 4-EVER»

«Lilja 4-ever» er et knyttneveslag av en film. Den invaderer deg, skrur nakken fast. Du slipper ikke unna før hjertet blør.

ARTIKKELEN ER OVER 17 ÅR GAMMEL

Lilja er ung, bare barnet, en 15-16-åring som vokser opp i de begredelige restene av en tidligere Sovjet-stat. Livet generelt og Liljas liv spesielt preges av et liv uten fremtid. Moren drar til USA med kjæresten, Lilja stues inn i en rønne av en leilighet, uten penger, og forholdsvis venneløs.

I dette nitriste scenario finnes ømme, poetiske gløtt, et skjørt lite halmstrå av håp å klamre seg til. Det kommer til uttrykk i det nydelige samspillet mellom Lilja (Oksana Akinsjina) og hennes etter hvert eneste kompis, to år yngre Volodja (Artiom Bogutjarskij). Jordnært, vemodig og ømt holder de sammen om limet de sniffer, røyken de finner, eller posen med snacks de deler.

Pesende mannfolk

Filmen forankrer seg dypt i troen på Gud og håpet om en bedre tilværelse, enten denne tilværelse er mens man lever, eller etter døden. Uansett hva som hender, holder de to unge vennene sammen med håpet som drivkraft. Og uansett hvor dyp tragedien er, lar Moodysson de to kommunisere i en sfære der ondskapen ikke trenger gjennom.

Lilja lokkes til Sverige og møter den svenske kåtskap (kunne like gjerne være den norske), nøkternt skildret gjennom pesende mannfolk over ungjenta. Ikke noe sympatisk syn, akkurat. Hvorvidt mannfolka vet at hun holdes innesperret og kun slippes ut til sextjenester, dveler ikke filmen ved. Men vi som ser filmen, vet det, og reagerer med avmakt og sinne.

Moodysson er lite nyansert når han beskriver denne gjørma av et liv. Han maler ut elendigheten. Ensidig, ja vel. Men hundre prosent på barnets side, slik han var det i sine to foregående filmer. Derfor blir fortellingen om Lilja dypt rystende.

BORGHILD MAALAND

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder