ROLIG FØR DET BRAKER LØS: Joachim Trier på den norske paviljongen i Cannes. Foto:ANETT FONDEVIK/NFI,

Trier før Gullpalme-racet: Tror ikke på å konkurrere i kunst

CANNES (VG) Joachim Triers film har fått masse oppmerksomhet og hype lenge før den vises i Cannes og kjemper om Gullpalmen. Selv sammenligner han den gjeve konkurransen med NM i skating.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Det er viktig nå å ikke fokusere på konkurranseaspektet. Jeg er gammel skater, og vant NM et par ganger: Jeg følte det var andre skatere som var vel så gode, om ikke bedre enn meg. Men kanskje jeg fikk det til akkurat der og da. Egentlig var det ikke mulig å si hvem som var best! Vi får bruke det som en metafor. Vi er her for å feire variasjonene i film, sier Joachim Trier.

– Prinsipielt tror jeg egentlig ikke noe på det der å konkurrere i kunst egentlig. Men de skaper en konkurranse nettopp for å rette et fokus, å gi et klapp på skulderen.

VGTV: Se de aller første klippene fra «Louder Than Bombs»

VG møter ham noen timer før verdenspressen får se filmen hans «Louder Than Bombs» for første gang, og halvannet døgn før han skal gå opp den røde løperen med hundrevis av fotografer som kjemper om de beste bildene av ham og crewet. Det er første gang på 36 år Norge har med en film i hovedkonurransen i Cannes.

Trier har jobbet dag og natt de siste ukene for å få ferdigstilt filmen til festivalen, og den gjeveste konkurransen i filmverdenen etter Oscar. Han har fått med seg at Gus van Sants nye film med Matthew McConaghuey ble buet utetter pressevisningen, men sier han ikke kan fokusere på slikt.

JOBBER MED SIN FASTE SAMARBEIDSPARTNER: Joachim Trier sammen med sin makker Eskil Vogt. De to har samarbeidet på alle Triers tre filmer. Foto:Helge Hansen,VG

– Det er klart jeg er spent. Det er ingen hemmelighet. Jeg lager film som er veldig personlig, det handler om mellommenneskelige ting. Jeg har investert emosjonelt tankearbeid i det å skape en såpass ambisiøs historie. Jeg har en del prøvevisninger underveis, ikke for å gjøre den mer populær, men for å prøve å forstå hvordan folk opplever den. Jeg har en følelse av hva det er vi forteller, men det gjenstår å se, nå skal filmen møte et verdensmarked, med masse forskjellig smak og kulturer.

Filmen har tatt lang tid å lage, VG snakket med Trier om «LouderThan Bombs» allerede i 2011, og den ble på et tidspunkt skrinlagt på grunn av trøbbel med finansieringen. Regissøren har hele tiden vært soleklar på å beholde sin visjon for filmen.

– Når du ser tilbake, har du fått oppfylt dét ønsket?

– Ja, det vil jeg si. Jeg kan stå helt inne for denne filmen. Den er laget med det kreative teamet jeg jobber med. Det er ideskissene Eskil (Vogt, medmanusforfatter journ.anm) og jeg jobbet med for mange år siden i Oslo som har vokst seg større . Det er ingen ytre kommersielle kraft som har fortalt meg hvordan det skal være.

– Har du hatt mange krangler på veien?

– Vel. Det er et livsstilsvalg å bli filmregissør! Du må ikke være konfliktsøkende i kranglete forstand, men du er nødt til å stå i en del konflikter, det er vanskelige valg som må tas hele tiden. Selv Eskil og jeg diskuterer ganske heftig innimellom. Det er bra med konflikter! Ikke ondsinnet eller personlig, men det er tøft lage film altså, det er en kamp!

Filmen handler om en familie på tre, som tre år etter at moren døde i en bilulykke må bearbeide hva som egentlig skjedde. Det handler om samhold og løsrivelse i moderne familie.

–Jeg er opptatt av sannferdige menneskeportretter. Da må man stille seg det subjektive spørsmål med alle karakterene. Ikke at man har vært alle karakterene, men man er nødt til å forstå dem. Ikke alle handler riktig eller godt, men de har en grunn, og det er det jeg er interessert i å utforske. Hvorfor gjør folk slik og sånn? Det er interessant! Å få bruke et voksent liv på å studere det, det er en gave altså! avslutter det norske håpet i verdens største og viktigste filmfestival.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder