Konstruert kaos

«METALLICA - THROUGH THE NEVER» (3D)

Knall konsert, historie med hull.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Med Metallicas eget selvbilde i tankene, kan det være naturlig å frykte at kombinasjonen av en konsert og en fortellende historie kunne ligne dårebildet som legende-kollegene i Led Zeppelin kom opp med i «The Song Remains The Same» (1976).

Den fellen har Metallica heldigvis unngått. Her står lykkeligvis selve konserten i fokus til slutt.

Det betyr likevel ikke at «Through The Never» ikke har brister. Selve story-en er egentlig full av slike, der vi følger roadien Trip (Dane DeHaan) på vei inn i et urbant mareritt, åpenbart inspirert av en voldelig fantasi om hvordan den anarkistiske Occupy-bevegelsen kunne ha utviklet seg.

Nimrod Antals bilder og scenografi er imponerende detaljrike og sterke, men historien er ufullstendig, ulogisk og mangler en avslutning. Er vi snille (hvilket man helst ikke skal være i Metallica-ikonologien) kan handlingen sees på som en tilfeldig ansamling av temaer som har preget Metallica gjennom karrieren; kaos, apokalyptisk vold og død.

Historiens forvirrende avslutning krasjer bokstavelig talt taket i konsertsalen hos Metallica. Det spares ikke på effektene på scenen heller, der en oppsiktsvekkende sunt utseende kvartett (ikke minst James Hetfield) serverer nøyaktig tretti år med metalhistorie.

Pyro og laser skyter piler ut i arenaen, likkister senkes fra taket og en meningsløs bygging av en flere meter høy statue står sentralt. 3D-effekten har ikke så mye for seg all den tid den åpne sceneløsningen gir grei dybde i utgangspunktet.

Og selve konserten? Hey, det er Metallica! Den er det naturligvis lite å si på.

STEIN ØSTBØ

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder