Film: Symboltung spenning

«PRISONERS»

Det er en intens urovekkende nerve i denne symboltunge thrilleren som i blant grenser til det pretensiøse.

Borghild Maaland
ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Filmen trigges av alle foreldres fundamentale mareritt; barnet ditt forsvinner, minutter og timer blir til dager. Er barnet i live? Er det mishandlet? I dette tilfelle skjer det utenkelige midt under feiringen av Thanksgivng, selve symbolet på fred og fordragelighet.

To par feirer gildet med sine barn. Familiene representerer klassiske verdier, der beskyttelse av familien er det viktigste. Når da de respektive familiers yngste døtre kidnappes midt under feiringen, skaper det en kjernereaksjon av følelser; angst, raseri, hevnlyst.

Filmen er laget i en gjennomført mørk tone, regnet bøtter ned, kun avløst av iskald snø. Henvisningen til bibelske motiver hviler symboltungt ettersom den ene farens hevntokt utvikler seg til nærmest desperate handlinger.

Hugh Jackman er intenst overbevisende som desperat far. Han måler konstant styrkefold med etterforker Loki, like intenst spilt av Gyllenhaal. Moralske valg settes på kraftige prøver ettersom tiden renner ut for å finne barna.

Hovedtemaet er hvor langt er du villig til å gå for å redde ditt eget barn. Langt, sært langt. Men vil du tråkke over streken som innebefatter vold?

Spørsmålene er store i denne velregisserte thrilleren. I blant brister logikken, og symbolene - regnet, de mørke blikkene, de gjentatte handlingene, overdøver kjernen av intrigen. Det blir litt mange tråder å nøste sammen. Men slutten har en snert utover det vanlige.

BORGHILD MAALAND

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder