Film: Vektløs og mektig

«GRAVITY»

Storartet filmopplevelse. Bare Clooney står i veien.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

«Gravity» vil gi deg opplevelser på kino (du MÅ se den på kino!) du definitivt ikke har sett maken til det siste året. En gysende spektakulær reise ut i rommet, så nært de aller fleste av oss noen gang vil komme.

En film hvor den ene visuelle lekkerbisken etter den andre dukker opp, med en høy «hvordan i all verden fikk de det til»-faktor. Det er for slike opplevelser vi går på kino, er det ikke?

Men Clooney altså. Den gråstenkte er den ene av kun tre skuespillere vi ser i denne filmen. Sandra Bullock er den andre, tredjemann ser vi lite til. To astronauter, én på jomfrutur og én dreven. Du gjettet hvem den drevne er ja? Clooney gjør «greia» si, den samme «greia» han gjør i DNB-reklamer og over alt ellers: Den sjarmørfleipende Clark Gable-figuren, alltid med en selvsikker fleip på lur. Beklager altså, men det passer veldig dårlig inn på et strandet romskip - og Clooney skygger litt for mye for utsikten her.

Bullock er langt bede som livredd og uerfaren - og med en trist historie i bagasjen.

Det starter riktignok med stillhet. I en av de mest suggererende og effektive åpningsscenene du har sett siden, ja kanskje siden Kubricks «2001: En romodyssé»! Senere, når det blir ordentlig dramatisk befinner vi oss inni Bullocks romdrakt og hjelp: Jeg har vanskeligheter med å beskrive det på noen annen måte. Vi hikster etter luft med henne, og kjenner trykkfallet bak pannebrasken, og du nærmest rives ut av kinosetet. Og ikke siden «Avatar» har man på samme måte følt at 3D-effektene tilfører noe substansielt til filmen.

At dette skal være laget av CGI-effekter er simpelthen ufattbart. Sikkert er det at du glemmer det er en spillefilm du ser på. I hvert fall så lenge ikke Clooney dukker opp og er filmstjerne.

ØYSTEIN DAVID JOHANSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder