MILLIONER I MINUS: Anders Baasmo Christiansen og Jenny Skavlan maktet ikke å kjøre fra et titalls millioner i underskudd for «Børning»-produsentene i Filmkameratene etter de to svært populære publikumsfilmene som til sammen trakk hele 830.000 til kinoene. Foto: Robert S. Eik VG

«Børning» punkterte med milliontap

Dundrende besøkssuksesser og nesten 60 millioner i
omsetning til tross: «Børning»-produsent Filmkameratene går med gigantunderskudd etter de to populære bilfilmene, men avviser likevel ikke en tredje «Børning».

  • Stein Østbø
  • Øystein David Johansen

Artikkelen er over tre år gammel

– Vi skulle gjerne vært denne smellen foruten, men vi surrer oss fast til masten og tar bølgedalen, sier John M. Jacobsen (72) i Filmkameratene om budsjettåret 2015 som viste et underskudd på hele 18,7 millioner kroner.

Les også: «Børnet» inn til 200.000 i besøk

Han er daglig leder og eier halvparten av selskapet som produserte de to «Børning»-filmene fra 2014 og 2016. Jacobsen presiserer at det ikke er noen fare for Filmkameratenes eksistens på grunn av de blodrøde tallene.

– Det er aldri moro å få et strykejern midt i trynet, men nei, vi tenker overhodet ikke i de baner. Vi har en serie interessante prosjekter både for film og fjernsyn gående, samtidig som vi eier et kjempestort bibliotek med over 30 spillefilmer og over 70 tv-episoder. Nær sagt alle har vært store suksesser, sier John M. Jacobsen.

2014 var et knallår på kino for veteranen og selskapet Filmkameratene. To filmer ble lansert på kino dette året. Bilaction-komedien «Børning», med folk som Anders Baasmo Christiansen og Otto Jespersen på rollelisten, ble en kjempesuksess, fikk fire Amandapriser og lokket i underkant av 400.000 inn i kinomørket.

Ungdomsdramaet «Operasjon Arktis» samlet i overkant av 271.000 på kino, besøkstall de fleste norske produsenter bare kan drømme om.

Likevel førte de to publikumssuksessene kun til et beskjedent overskudd for Filmkameratene i 2014: 1,9 millioner kroner før skatt.

Selskapets økonomiske mareritt startet med tapet på «Børning» og produksjonen av oppfølgeren «Børning 2» i 2015.

Ifølge Jacobsen er det to hovedgrunner til at det gikk dårlig.

Lest denne?: «Børning 2» blir verdens første bilfilm på vinterføre

– For det første var «Børning» en type film som vi ikke hadde noen erfaring med å lage, hvilket skapte store problemer. Vi lagde en fin og populær film, men det ble en dyrekjøpt erfaring. Vi måtte ta et stort tap som måtte overføres til «Børning 2» ut fra tanken om at det samlet ville gi overskudd. For det andre hadde vi nok regnet med å få produksjonsstøtte til «Børning 2», noe vi mente var fair og som også bransjen var enig i. Men det fikk vi altså ikke, sier Jacobsen, som likevel er offensiv;

– Vi lager «Børning 3» dersom vi får forhåndsstøtte fra Norsk Filminstitutt, noe vi aldri fikk til de to første filmene, sier han til VG.

I mangel på offentlig støtte under produksjonen av den andre filmen, måtte John M. Jacobsen grave i egen lomme og personlig låne fem millioner kroner til sitt eget selskap.

– Selskapet trengte cash flow. Det er ikke første gang jeg må gjøre det på denne måten, og jeg har alltid fått tilbake pengene. Det regner jeg med i dette tilfellet også, sier John M. Jacobsen.

Toeren kostet over 55 millioner kroner å lage og ble en ny publikumssuksess i 2016. Den spilte inn 46 millioner kroner, men kun anslagsvis fem millioner av disse tilfaller produsenten etter at kinoene, distrubutør, skuespillere og andre har fått sin andel.

Filmen mottok kun 2,1 millioner i offentlige tilskudd i produksjonsåret 2015. Etterhåndsstøtten til filmen var på rundt femten millioner kroner.

Tallene for årsregnskapet for filmen - som er skilt ut i eget selskap, FK Børning AS - ble like fullt blodrøde i 2015; 6,3 millioner kroner i minus.

Resultat; tapt aksjekapital og vesentlig usikkerhet om videre drift, slik det står i revisors beretning.

Enda verre gikk det i 2015 med Vibeke Idsøes filmatisering av Erik Fosnes Hansens «Løvekvinnen» dette året. Også denne produksjonen er skilt ut som eget selskap, FK Løvekvinnen AS.

Filmen hadde et produksjons- og lanseringsbudsjett på 79 millioner kroner - for øvrig det største produksjonsbudsjettet for en norsk film siden «Kon-Tiki» i 2012 med sine 74, 8 millioner kroner - og nær ti millioner mer enn produksjonsbudsjettet til «Kongens nei».

Husk også denne!: Baasmo Christiansen om «Børning»: – Letteste rollen jeg har hatt

«Løvekvinnen» mottok også 16,9 millioner i offentlig støtte.

Men filmen spilte kun inn 3,9 millioner kroner. Tross en etterhåndsstøtte på 15 millioner kroner, er årsrsresultatet til FK Løvekvinnen AS for 2015 begredelig lesning; 15,5 millioner i minus.

Resultat; tapt aksjekapital og vesentlig usikkerhet om videre drift, slik det står i revisors beretning.

STÅR PÅ: John M. Jacobsen, her sammen med kona og «Løvekvinnen»-regissør Vibeke Idsøe i Haugesund for to år siden, nekter å gi opp tross blodrøde tall i regnskapet. Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix

Til sammen påførte «Børning» og «Løvekvinnen» i 2015 Filmkameratene et tap på nær 22 millioner kroner, som i siste instans ble belastet moderselskapet. 2015-tallene for Filmkameratene er derfor ditto dyster lesning; 18,7 millioner i minus og en kortsiktig gjeld - altså gjeld som må innfris innen ett år - på over 21 millioner kroner.

Resultat; tapt aksjekapital og vesentlig usikkerhet om videre drift, slik det står i revisors beretning.

John M. Jacobsen innrømmer at det ikke ser så lyst ut for 2016-regnskapet heller.

– Nei, det blir ikke noe godt år - jeg antar at det blir dårlig, blant annet fordi vi må skrive av «Kings Bay» som dessverre heller ikke trakk så mye folk, sier han.

Under posten kortsiktig gjeld ligger det også lånet som John M. Jacobsen personlig ga selskapet i 2015.

Filmkameratene AS eies av John M. Jacobsen (50 prosent) og Sf Norge (50 prosent). Sistnevnte er i sin tur heleid av AB Svensk Filmindustri (Sf Sverige).

(Tallene for offentlige tilskudd som det er referert til i teksten er hentet fra nøkkeltall-statistikker hos Norsk Filminstitutt).

- På etterskudd

Filmkameratenes John N. Jacobsen antyder at dagens støtteordninger er utdaterte.

Les også: «Børning»: Slipper løs sin indre harry-tass!

– De offentlige støtteordningene er ofte på etterskudd i forhold til hvordan kinomarkedet oppfører seg. Generelt er denne støtten i dag bygget på resultater i kinomarkedet slik det var for ti år siden, da det blant annet var et levende DVD-marked. Det er det ikke i dag. Samtidig må vi ikke glemme at det gjennomsnittlige publikumsbesøket på norske filmer har vært dalende i den samme perioden. Mens vi tidligere så på 100.000 solgte billetter som sannsynlig, må vi i dag redusere tallet til 25.000, sier John M. Jacobsen.

Han peker dessuten på at filmbransjen er syklisk, med et visst gamblingpreg og en helt spesiell bransje med hensyn til store produksjonskostnader.

– Dette gjelder også for de store Hollywood-selskapene. Akkurat nå er det Paramount som er i trøbbel og selv et selskap som Disney har hatt alvorlige problemer flere ganger. Går du halvannet år tilbake her i Norge, kunne du ha skrevet denne saken om Paradox. Ytterligere noen år tilbake i tid, og det samme med Maipo. Femten år tilbake, og det samme med oss igjen.

– Er norske filmskapere for ambisiøse i produksjonsbudsjettene i forhold til forventet inntjening?

STYRER PENGEBINGEN: Norsk filminstitutt, her ved direktør Sindre Guldvog, administrerer de årlige offentlige utbetalingene til norske filmskapere. Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

– Så lenge vi skal holde oss til avtaleverket i filmbransjen er det ikke så lett å lage billigere filmer av en viss kvalitet. Norge er faktisk ledende i nasjonal film i Norden, mens det nå blant annet er full krise i Sverige. Etterhåndsstøtten - eller billettstøtten - ble innført da man lette etter en måte å kompensere for at det i Norge kun bor halvparten så mange mennesker som i for eksempel Sverige. Det er jo like dyrt å lage film her som der borte. Det hadde ikke vært mulig å lage film i Norge uten etterhåndsstøtte, sier Jacobsen.

Sindre Guldvog i Norsk Filminstitutt - som deler ut filmstøtte - er enig i at filmbransjen er forbundet med høy risiko.

–Det er knyttet stor risiko til filmproduksjon, og hvordan det går besøksmessig på kino med enkelttitler har stor innvirkning på selskapenes inntekter. Vi er opptatt av at prosjektene vi støtter skal være bærekraftige. Det er sjelden at det er store avvik på dette. Men det produseres prosjekter der vi ikke er involvert med forhåndstilskudd, der risikoen ofte er større. Tilskuddsystemet bidrar til å redusere risiko, men det er uansett produsentens risiko å gjennomføre prosjektene innenfor budsjettene og investorene må ta ansvar for sine investeringer, sier Guldvog til VG.

Les også

  1. Filminstituttet: 2016 er tidenes beste norske filmår

    Det er historisk at tre norske filmer er de mest besøkte på kino i år.
  2. «Børnet» inn til over 200.000 besøk

    Den norske bilfilmen har draget på publikum. «Børning 2» hadde en bedre åpningshelg enn «Kongens nei».
  3. Skrev om Jenny Skavlans «Børning 2»-rolle fordi hun var gravid

    Egentlig var det en skikkelig smell at Jenny Skavlan ble gravid før innspillingen av «Børning 2».
  4. Filmanmeldelse: «Børning 2»

    2010-tallet har fått sitt svar på «Olsenbanden».
  5. «Børning 2» blir verdens første bilfilm på vinterføre

    «Børning»-regissør Hallvard Bræin vil gi publikum oppfølgeren de har lengtet etter.
  6. «Børning» tok storeslem

    HAUGESUND (VG) Filmen Børning stakk av med hele fire priser under lørdagens Amanda-utdeling.
  7. Her er årets Amanda-nominerte

    Norges beste skuespillere fra det siste året skal kåres. Blant dem finner vi Hollywood-stjerne Colin Farrell.
  8. Knallåpning for filmen «Børning»

    Den nye norske bilfilmen har hatt en av de største åpningshelgene i moderne norsk kinohistorie, og ligger an til å bli…
  9. Skuespillerne ble rånere etter «Børning»

    COLOSSEUM KINO (VG) Både Jenny Skavlan og Anders Baasmo Christiansen lot seg rive med i innspillingen av årets store…
  10. Stjernene strålte på «Børning»-premiere: Baasmo Christiansen: - Den letteste rollen jeg har hatt

    Fredag kveld var det festpremiere på den nye norske bil-filmen «Børning», og skuespillerne har allerede begynt å glede…
  11. Anders Baasmo Christiansen i «Børning»: Slipper løs sin indre Harry-tass!

    Her kan du se de aller første filmbildene fra når Anders Baasmo Christiansen for alvor svir av gummi og slipper seg løs…
  12. Filmanmeldelse: «Løvekvinnen»

    HAUGESUND (VG) Storsatsingen «Løvekvinnen» finner aldri riktig sitt fortellende fotfeste.
  13. Gripende portrett av pelskledd pike

    Roman 419 sider Kr. 369,- Cappelen

Mer om

  1. Film

Flere artikler

  1. Besøkssuksesser til tross: «Børning» punkterte med milliontap

  2. Jenny Skavlan viste gravidmagen på «Amundsen»-premiere

  3. Drukner i «Bølgen» - bare blockbustere og barnefilm fenger i norsk film

  4. Jakob Oftebro i ny norsk storfilm: – Gjort med ærefrykt

  5. Thomas Gullestad om «Den 12. mann»: – Livredd første gang jeg så filmen

Fra andre aviser

  1. Derfor har ingen norske filmer kinopremiere på nesten et halvt år

    Aftenposten
  2. John Andreas fra Flekkefjord har regissert høstens storsatsing

    Fædrelandsvennen
  3. Tom Cruise kan returnere til Vestlandet

    Bergens Tidende
  4. Aurora-filmen stoppes av konkurs

    Bergens Tidende
  5. To av tre norske spillefilmer i fjor hadde kun menn i hovedrollene

    Aftenposten
  6. Vil lage TV-spenning fra Isdalen

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no