ØNSKER FLERE KVINNER: Manusforfatter Maja Lunde ønsker flere filmer fra kvinnelige filmfortellere. Her er hun avbildet tidligere i sommer.
ØNSKER FLERE KVINNER: Manusforfatter Maja Lunde ønsker flere filmer fra kvinnelige filmfortellere. Her er hun avbildet tidligere i sommer. Foto: Line Møller VG

Maja Lunde etterlyser flere kvinnelige filmfortellere: – Nå er det verre enn noen gang

FILM

Manusforfatter Maja Lunde (41) synes det er trist at det bare
står to regissører som er kvinner bak høstens 17 norske kinofilmer.

Publisert:

Forfatter og manusforfatter Maja Lunde, som blant annet har skrevet boksuksessen «Bienes historie», er selv kinoaktuell i høst. Hun har skrevet manuset til «Hjemsøkt» med Synnøve Macody Lund i hovedrollen.

Fikk du med deg? Selger bøker for to millioner i uka

Men foruten Iram Haq og den Toronto-klare filmen «Hva vil folk si», er det kun én annen regissør som er kvinne bak høstens 17 premierer som ble presentert på Filmens Hus i forrige uke.

Fikk du med deg: Alle Amanda-vinnerne: Rekord til «Kongens nei»

– Jeg var på presentasjonen, og ble trist. Det er kanskje den verste kvinneandelen på svært lenge denne høsten. Det gjelder også på manusfronten og kvinnelig hovedroller. Der er det ganske stusselig stelt, sier Lunde til VG.

Hun har jobbet i filmbransjen siden hun var ferdig filmfaglig utdannet i 2003.

– Vi har diskutert disse tingene siden jeg kom inn i bransjen, men det har ikke skjedd noe. Når det nå er verre enn noen gang, tenker jeg «Nå må det skje noe mer». Man har ikke så mye å tape på å forsøke noen nye virkemidler, sier manusforfatteren.

Leste du: Amanda-vert Pia Tjelta: – Har fokus på ikke å kollapse

Lunde understreker at hun ikke har noe fasitsvar på hva som bør gjøres:

– Men det er mye som kan tyde på at de virkemidlene man har tatt i bruk ikke fungerer godt nok, og da må man kanskje se på enda mer drastiske virkemidler. Mitt ønske er at man gjør enda mer. Det handler ikke bare om hvem som får lov til å lage film, hvem som slipper til eller hvem som tør, men også om hvilke historier publikum får se. Det er trist for dem med så lav andel kvinnelige filmfortellere - vi trenger de andre historiene.

Ny studie: Filmindustrien mer mannsdominert

– Utviklingen har stagnert litt

Norsk filminstitutt (NFI), statens forvaltningsorgan på filmområdet, har i lengre tid ført statistikk over kvinneandelen i norsk filmbransje.

– Det har vært en positiv utvikling over tid, men de siste årene har den gått litt ned og stagnert litt. Vi er også bekymret for den lave kvinneandelen i høst, men halvparten av filmene der har finansiering utenom NFI, og det har vi ikke kontroll over, sier direktør i NFI, Sindre Guldvog til VG.

Jennifer Lawrence: Viktig at vi snakker om likelønn

Han opplyser at Filminstituttet lenge har praktisert «moderat kvotering» ved vurderingen av produksjonstilskudd. Moderat kvotering innebærer at når det står mellom to ellers likestilte prosjekter, vil NFI velge dem med kvinner i noen eller alle nøkkelposisjonene: regissør, produsent og manusforfatter.

– Vi har hjemmel for å foreta moderat kvotering for å skape kjønnsbalanse, og det er et uttalt politisk mål at vi skal ha det. Vi har nå iverksatt en handlingsplan med ulike virkemidler for å få det til, sier direktøren og nevner blant annet holdningsendrende tiltak, utplasseringsordninger hos produsenter for talentfulle kvinner, og et krav om femti prosent kvinneandel innen utviklings- og manusstøtte.

– Det handler om å få fram talentene og sørge for å få flere kvinner inn i søkebunkene. Vi har nå også begynt med moderat kvotering i markedsordningen, sier Guldvog.

Han understreker viktigheten av arbeid med holdningsendring, også når det gjelder filmens plass i skolen, andelen kvinner som utdannes til filmskapere og det å vekke interessen for film hos kvinner på et tidlig tidspunkt. NFI skal i høst også arrangere et seminar, «Let’s Talk About Sex», der de ser på kjønnsbalansen i norsk filmbransje i et større perspektiv.

– Vi adresserer utfordringen. At den er der er ganske åpenbart. Men vi kan ikke gjøre noen «quick fix», men må tenke langsiktig og helhetlig, for filmer lages også utenfor våre tilskuddsordninger, og dem har vi ikke noen kontroll over, påpeker direktøren.

I rapporten fra NFI står det at det er de markedsvurderte filmene som tradisjonelt sett har hatt den laveste kvinneandelen. De siste fem årene har andelen kvinner som har søkt og mottatt tilskudd ligget på henholdsvis 19,2 og 21,4 prosent i snitt. Moderat kjønnskvotering i markedsordningen ble iverksatt fra 1. januar i år, så effekten vil så langt ikke være målbar.

– Går i riktig retning

Produsent Thomas Robsahm har tidligere jobbet som konsulent i NFI, og er nå aktuell med Joachim Trier-filmen «Thelma». Han tror kjønnsbalansen vil komme av seg selv, om bransjen er tålmodig.

Trier om skrekkfilm-debutant: – Hun kom inn i en ekstrem frykttilstand

– Det går sakte, men sikkert, i riktig retning. Vi har massevis av talentfulle kvinner i filmbransjen. Snart vil målene være oppnådd når det gjelder kvinneandelen i film og TV, og det får vi til uten kvotering, sier han til VG.

Han sier han vet at både nåværende og tidligere konsulenter har jobbet beinhardt for å få fram kvinner.

– Kvotering har vist seg å fungere i mange sammenhenger, men spørsmålet er om man skal være litt mer tålmodig og få det til naturlig. Med den moderate kvoteringen som foregår vil det ta lenger tid, men kvaliteten på filmene vil høyst sannsynlig bli bedre, hevder Robsahm og legger til:

– Jeg tror insentiver er mye bedre enn store dogmatiske bestemmelser. Men det er bra dette tas opp ofte og at vi er bevisste rundt dette!

Les anmeldelsen av «Thelma»: Triers triumf

Regissør Sara Johnsen, hvis hovedrolleinnehaver Ruby Dagnall i «Rosemari» vant Amanda lørdag, er usikker på hvilke virkemidler som trengs, men ønsker økt bevissthet:

– Jeg har lenge ment kvotering var feil, men nå er jeg ikke sikker lenger. Som Jane Campion har sagt: «Kvinner er halvparten av jordens befolkning og har født alle levende mennesker. Deres erfaringer er relevante». Den norske varianten av «gutteklubben grei» må være mer bevisste når de utøver makt, og vi må se på hvilke nye kvinnelige talenter som trenger vår støtte. NRK har kanskje noe å lære filmbransjen med «Skam» og «Unge lovende». Hva klarer de som ikke vi klarer, og hvordan? Sier Johnsen.

Regissør Erik Skjoldbjærg, som er på Filmfestivalen i Haugesund som regissør for TV-serien «Okkupert» sesong 2, mener kun to kvinner bak 16 høstfilmer er for få.

– Det er åpenbart. Jeg tror det i TV- og dramabransjen er en litt mer jevn profil, uten at jeg sitter på tall for det. Det er vanskelig å si noe entydig om hva som må gjøres, men det må starte med rekrutteringen, sier han.

Lest denne? River hijaben av kvinne i Gullpalme-film

Kulturminister Linda Hofstad Helleland, som deltok på seminar om å løfte nordisk innhold på filmfestivalen i Haugesund mandag, har denne kommentaren til Lundes utspill:

– Regjeringen har et mål om 40 prosent kvinner i nøkkelposisjonene i norske filmer. Ettersom det ikke er snakk om så mange filmer årlig, kan det gi store variasjoner fra år til år. Det jobbes med dette både fra politisk side og av bransjen selv. Norsk filminstitutt følger opp arbeidet, og har iverksatt flere tiltak fra sin handlingsplan for kjønnsbalanse. En politisk detaljstyring av kunstneriske valg vil jeg advare mot, men det er viktig å understreke at bransjen selv har et ansvar for å sørge for en bedre kjønnsbalanse i norsk film noe jeg opplever at de tar.

Her kan du lese mer om