SVINGER TRYLLESTAVEN: Elfrid i «Elleville Elfrid». Foto: Norsk Filmdistribusjon

Filmanmeldelse «Elleville Elfrid»: Trygt og koselig for de minste

Norsk animasjonsfilm for småfolk. Og den er fin.

ANIMASJON/BARNEFILM

«Elleville Elfrid»

Norge. Tillatt for alle. Regi: Atle Solberg Blakseth og Frank Mosvold

Stemmer: Ninni Spone, Oskar Fjelstad-Bergheim, Elias Søvold-Simonsen, Gard B. Eidsvold, Hege Schøyen, Bjørn Sundquist, Johannes Joner, Bjarte Hjelmeland

VG:s terninger viser 4 prikker

Elfrid og Henrik er bestevenner, og bor i høyblokk på Soltoppen. De gleder seg til å sette opp et sirkus-show for nabolaget, der de to skal trylle.

Så kommer Johnny til Soltoppen. Han er fra byen, en vestkanttype, og skal bo hos onkelen og tanten sin mens foreldrene er i Kuala Lumpur. Det er ikke noe vondt i Johnny. Men det blir likevel splid av at han så plutselig dukker opp.

TØFF GUTT. TØFF SYKKEL: Johnny i «Elleville Elfrid». Foto: Norsk Filmdistribusjon

Tvillingene Lise og Lotte synes han er kjekk. Henrik blir betatt av de flotte lekene hans. Men Elfrid føler seg truet. Johnny er for verdensvant og kul, tenker hun. Egentlig er hun redd for å miste Henrik.

Det blir Tuppen og Lillemor-tilstander på Soltoppen, og Henrik liker seg dårlig midt i dramatikken. Pappaen hans prøver å muntre ham opp, og tar han med på iskrembaren og på tivoli. Elfrid og de andre tror at Henrik er forsvunnet. De setter av gårde for å finne ham.

«Elleville Elfrid» spinner ut av TV-serien med samme navn, som gikk på NRK Super på 2010-tallet. Da var animasjonen av den såkalte «flash»-typen, og barnlig enkel. I denne kinofilmen er Elfrid og vennene hennes gildt dataanimerte, med liksom gummierte, plastelina-aktige ansikter.

FULL FART PÅ TIVOLI: Vaktmester Johansen og Elfrid i «Elleville Elfrid». Foto: Norsk Filmdistribusjon

De voksne har store overkropper, som balanserer hårfint på tynne piperenserbein. Det er dyrene som bidrar med mye av komikken i fortellingen, især den øre hønseflokken til gamle vaktmester Johansen.

Karaktergalleriet er lite nok til at at det er lett å holde orden på, og tempoet i fortellingen er akkurat passe. Det vil si: Ganske høyt når Elfrid og de andre er på tivoli eller kjører motorsykkel. Men ikke heseblesende. Turen i spøkelsestoget er skummel, og skremmer i hvert fall Johnny. Møtet med den sinte oksen, er dramatisk. Men ingen kommer til å bli alvorlig skremt av «Elleville Elfrid».

«HOKUS POKUS FILIOKUS!»: Henrik og Elfrid i «Elleville Elfrid». Foto: Norsk Filmdistribusjon

En fin film, med et matnyttig budskap: Det er godt å ha en bestevenn, og det går helt fint å dele ham eller henne. Kanskje får du en venn til, du også. Voksne kan glede seg over et nikk til «E.T.». Og Gary Larson, hmm?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder