HODET (SÅVIDT) OVER VANNET: Antonio Banderas i «Smerte og ære». Foto: Norsk Film Distribusjon

Filmanmeldelse «Smerte og ære»: Filmmann i forfall

Pedro Almodóvar tar det selvbiografiske «filmregissør ser tilbake på sitt liv»-trikset. Med storartet resultat.

  • Morten Ståle Nilsen

DRAMA

«Smerte og ære» («Dolor y gloria»)

Spania. 12 år. Regi: Pedro Almodóvar.

Med: Antonio Banderas, Penélope Cruz, Asier Etxeandia, Julieta Serrano.

VG:s terninger viser 5 prikker

Filmer der aldrende regissører ser tilbake på sin barndom og/eller sitt liv-i-filmen er nesten en egen undersjanger. Regjerende verdensmester i disiplinen forblir trolig Federico Fellini, som gjorde det flere ganger, mest minneverdig i «8 ½» (1963), «Roma» (1972) og «Amarcord – et tilbakeblikk» (1973).

les også

Penélope Cruz: – Jeg er avhengig av å opptre

Nå melder også spanske Pedro Almodóvar (69) seg på, med en film om den i all hovedsak pensjonerte regissøren Salvador Mallo.

Mallo har alle plager en mann kan ha, fysiske så vel som psykiske (det blir gjort rede for disse i en kostelig animasjonssekvens). Et gjensyn med skuespilleren Alberto Crespo (Etxeandia), som gjorde en slett innsats i en film Mallo lagde for 30 år siden, gir ham et problem til: Han begynner å røyke og snorte heroin.

MAMMA SOM UNG: Penélope Cruz i «Smerte og ære». Foto: Norsk Film Distribusjon

Mens han ligger der og døser og svinner hen, mer eller mindre komatøs, har Salvador rikelig med tid til å tenke tilbake på livet han har levd.

Til barndommen, da han bodde med sin mor (Almodóvar-musen Cruz i praktfullt slag) og far i en katakombe i Valencia. Og litt senere: Til hans livs store forelskelse, og hvordan forholdet måtte avsluttes fordi den andre – paradoks ohoi – hadde et heroinproblem.

les også

Slik ser Antonio Banderas ut som Picasso

Her er det viktig å skyte inn at «Smerten og æren» ikke er en problematiserende film om narkotikaavhengighet eller noe lignende prosaisk. Almodóvar sikter heldigvis mye høyere – det er dynamikken mellom livet og kunsten han vil se nærmere på.

MAMMA SOM GAMMEL: Julieta Serrano i «Smerte og ære». Foto: Norsk Film Distribusjon

Ja, og så vil han hylle filmkunsten, som Mallo fremdeles holder høyt, enda han ikke er i stand til å utøve den lenger. Ja, Mallo er ferdig med livet fordi han er ferdig med filmen. De er to sider av samme sak.

les også

Melanie Griffith om plastikk-kritikken: – Jeg ble så såret

De kraftige middelhavsfargene gjør denne sikkert nokså selvbiografiske filmen til en fryd å se på fra tittelsekvensen og inn. Og Antonio Banderas – aldri en spesielt dynamisk eller nyansert skuespiller – gjør sin livs rolle som Mallo.

MESTERREGGISØREN, SKUESPILLERNE HANS – OG NOEN METER PØLSER: Raúl Arévalo og Penélope Cruz flankerer regissør Pedro Almodóvar (i midten). Foto: Norsk Film Distribusjon

Regissørens mor blir gestaltet av to formidable skuespillere – Cruz, som nevnt, på sitt mest Sophie Loren-aktige, og den formidable Julieta Serrano. Etxeandia, som Mallos skuespiller-«frenemy», har sjarmen som bare en livslang dårlig innflytelse-«bad boy» kan ha.

«Smerten og æren» er et kunstfilosofisk verk som aldri tar seg selv for alvorlig, og en av mesterregissørens varmeste filmer.

Les også

Mer om

  1. Filmanmeldelse
  2. Film
  3. Antonio Banderas
  4. Anmeldelse

Flere artikler

  1. Antonio Banderas i sitt livs rolle etter hjerteinfarktet: – Jeg ble veldig følsom

  2. Sørkoreansk storeslem under Oscar-utdelingen: – Jeg skal drikke til i morgen tidlig

  3. Filmanmeldelse «Barn»: «Barn» i alle aldre

  4. Quentin Tarantino om Manson-familien: Inspirert av marihuanarøykende barnevakter

  5. Filmskaper Margreth Olins minneord til Lene Marie Fossen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder