HODET (SÅVIDT) OVER VANNET: Antonio Banderas i «Smerte og ære». Foto: Norsk Film Distribusjon

Filmanmeldelse «Smerte og ære»: Filmmann i forfall

Pedro Almodóvar tar det selvbiografiske «filmregissør ser tilbake på sitt liv»-trikset. Med storartet resultat.

DRAMA

«Smerte og ære» («Dolor y gloria»)

Spania. 12 år. Regi: Pedro Almodóvar.

Med: Antonio Banderas, Penélope Cruz, Asier Etxeandia, Julieta Serrano.

VG:s terninger viser 5 prikker

Filmer der aldrende regissører ser tilbake på sin barndom og/eller sitt liv-i-filmen er nesten en egen undersjanger. Regjerende verdensmester i disiplinen forblir trolig Federico Fellini, som gjorde det flere ganger, mest minneverdig i «8 ½» (1963), «Roma» (1972) og «Amarcord – et tilbakeblikk» (1973).

les også

Penélope Cruz: – Jeg er avhengig av å opptre

Nå melder også spanske Pedro Almodóvar (69) seg på, med en film om den i all hovedsak pensjonerte regissøren Salvador Mallo.

Mallo har alle plager en mann kan ha, fysiske så vel som psykiske (det blir gjort rede for disse i en kostelig animasjonssekvens). Et gjensyn med skuespilleren Alberto Crespo (Etxeandia), som gjorde en slett innsats i en film Mallo lagde for 30 år siden, gir ham et problem til: Han begynner å røyke og snorte heroin.

MAMMA SOM UNG: Penélope Cruz i «Smerte og ære». Foto: Norsk Film Distribusjon

Mens han ligger der og døser og svinner hen, mer eller mindre komatøs, har Salvador rikelig med tid til å tenke tilbake på livet han har levd.

Til barndommen, da han bodde med sin mor (Almodóvar-musen Cruz i praktfullt slag) og far i en katakombe i Valencia. Og litt senere: Til hans livs store forelskelse, og hvordan forholdet måtte avsluttes fordi den andre – paradoks ohoi – hadde et heroinproblem.

les også

Slik ser Antonio Banderas ut som Picasso

Her er det viktig å skyte inn at «Smerten og æren» ikke er en problematiserende film om narkotikaavhengighet eller noe lignende prosaisk. Almodóvar sikter heldigvis mye høyere – det er dynamikken mellom livet og kunsten han vil se nærmere på.

MAMMA SOM GAMMEL: Julieta Serrano i «Smerte og ære». Foto: Norsk Film Distribusjon

Ja, og så vil han hylle filmkunsten, som Mallo fremdeles holder høyt, enda han ikke er i stand til å utøve den lenger. Ja, Mallo er ferdig med livet fordi han er ferdig med filmen. De er to sider av samme sak.

les også

Melanie Griffith om plastikk-kritikken: – Jeg ble så såret

De kraftige middelhavsfargene gjør denne sikkert nokså selvbiografiske filmen til en fryd å se på fra tittelsekvensen og inn. Og Antonio Banderas – aldri en spesielt dynamisk eller nyansert skuespiller – gjør sin livs rolle som Mallo.

MESTERREGGISØREN, SKUESPILLERNE HANS – OG NOEN METER PØLSER: Raúl Arévalo og Penélope Cruz flankerer regissør Pedro Almodóvar (i midten). Foto: Norsk Film Distribusjon

Regissørens mor blir gestaltet av to formidable skuespillere – Cruz, som nevnt, på sitt mest Sophie Loren-aktige, og den formidable Julieta Serrano. Etxeandia, som Mallos skuespiller-«frenemy», har sjarmen som bare en livslang dårlig innflytelse-«bad boy» kan ha.

«Smerten og æren» er et kunstfilosofisk verk som aldri tar seg selv for alvorlig, og en av mesterregissørens varmeste filmer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder