Solid grønn finale

Så var det slutt for det grønne trollet, men Shrek går ut av soga med stil.

Artikkelen er over ni år gammel

VG:s terninger viser 4 prikker

Som tittelen mer enn antyder, den fjerde filmen i serien som startet i 2001 blir den siste. Det er kanskje like greit, men kvaliteten har slett ikke dalt så mye man kanskje kunne frykte etter at Shrek ble en franchise.

Trebarnsfaren Shrek lever lykkelig med sin kjære Fiona og sine tre barn mens han tar i mot langveisfarende som har kommet for å få et glimt av ham, kjendistrollet. Hans heroiske eskapader har nemlig gjort ham til en turistattraksjon, men Shrek irriterer seg grønn fordi han ikke lenger får være troll på ordentlig. Og som en annen Knausgård klarer han heller ikke helt å skjule frustrasjonen over familielivets daglige dont - noe som oppsummeres i en urkomisk sekvens i løpet av filmens første minutter.

Trollmannen Rumleskaft tilbyr Shrek å få gjenoppleve én dag fra sitt tidligere ville liv, men det skal vise seg at Rumleskaft ligner sleske Rudolf Blodstrupmoen på mer enn én måte. Han reverserer hele Shrek-historien slik vi kjenner den og vår mann må kjempe både for å overleve selv og for å bli gjenforent med sin grønne familie igjen.

Det er ikke til å komme fra at man føler man har sett den samme historien blitt fortalt både én og to ganger tidligere: Det godmodige monsteret og hans fargerike venner på nok en jakt. Men selv om alt foregår innenfor litt trygge rammer blir det fortalt med overskudd - med referanser til så vel «Picnic med døden» som «Harry Potter».

Shreks mange valker gjør seg dessuten fint i 3 D. Mange vil kanskje savne stemmen til Asgeir Borgemoen. Tommy Karlsen gjør ikke skam på rollen. Han gir Shrek mer av så vel melankoli som mandighet og han kunne fint fortsatt i flere filmer til.

Vi kommer nok til å savne vår eiegode grønne venn når det har gått en tid. Siste kapittel gir ham ihvertfall et verdig ettermæle, trygt, effektivt og morsomt!

ØYSTEIN DAVID JOHANSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder