HYSJ! GENI I ARBEID: Taraji P. Henson i «Hidden Figures». FOTO: Twentieth Century Fox

Filmanmeldelse «Hidden Figures»: Hemmelige heltinner

De var svarte, de var kvinner og de var med å sende en mann til månen.

  • Morten Ståle Nilsen

Artikkelen er over tre år gammel

DRAMA

«Hidden Figures»

USA. Tillatt for alle. Regi: Theodore Melfi.

Med: Taraji P. Henson, Octavia Spencer, Janelle Monáe, Kevin Costner.

VG:s terninger viser 5 prikker

Er Hollywood, etter mange år i superheltenes vold, i ferd med å gjenoppdage kvalitetstårepersen?

Det kan føles slik. Mange av årets Oscar-nominasjonsgrossister – «Moonlight», «Manchester By The Sea», endog «LaLa Land» – gikk på forskjellige vis til angrep på lommetørkelene. Ingen gjorde det på mer ublu måte enn «Hidden Figures», som er basert på virkeligehendelser. Den fikk tre nominasjoner, men gikk tomhendt hjem.

Det handler om tre svarte mennesker i borgerrettighetskampens USA som ikke bare er frekke nok til å være fargede, men kvinner i tillegg. Disse jobber, trass i sine åpenbare «handikap», hos NASA i Langley, Virginia, midt under det mest intense romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen. Hvordan? Det kan bare være én forklaring: De må være genier.

Les også: Utroper syndebukk etter Oscar-skandalen

Katherine (Henson) er matematikk-naturbegavelsen – yrkestittelen hennes er «computer». Dorothy (Spencer) er det ambisiøse ledertalentet. Mary (Monáe) vil bli romfartsetatens første kvinnelige ingeniør.

Veien dit er, for å si det mildt, ikke kledd med rød løper. Ta med en stor boks Kleenex.

SØSTRE MOT RØKLA: Janelle Monáe, Taraji P. Henson og Octavia Spencer (fra venstre) i «Hidden Figures». FOTO : Twentieth Century Fox

Theodore Melfis film er ikke original. Den er tvert imot eksplisitt tradisjonell. Noen kunne med fordel tatt et par runder til med de passasjene der manuset henfaller til sukrede, sentimentale TV-melodramafakter. Filmen bruker dessuten det samme trikset så mange ganger at det egentlig ikke skulle vært lov: Nedverdigelse etterfulgt av triumf (og intet øye forblir tørt).

Men gjør det så mye, så lenge trikset fungerer hver eneste gang? Melfi smører tjukt på, og har etter alt å dømme pyntet på sannhetsgehalten for maksimal dramatisk gevinst. Hei, ikke så nøye. Dette er film.

Skuespillerinnsatsene til trioen i filmens midte er en stor del av appellen. Spencer spiller den vise, tålmodige Dorothy. Hun er herdet av livet, men ikke knust, og vet at hun er nødt til å tenke lenger frem enn de fleste (ikke minst nå som IBM-datamaskinene er i ferd med å gjøre sitt inntog i Langley).

Hensons nerdete, bebrillede Katherine er briljant, men sjenert. Hun trenger å bli oppdaget, oppmuntret, sett, dyttet i ryggen. Sangeren Monáe er gnistrende karismatisk som Mary, troverdig steil i både det private og profesjonelle livet.

Vi skal ikke glemme «whitey» heller: Kirsten Dunst gjør godt fra seg i en ukarakteristisk usympatisk rolle. Kevin Costner, som Katherines sjef Al Harrison, minner oss om hvorfor han en gang var verdens største filmstjerne, og får oss til å lure på hvorfor han er så underutnyttet nå om dagen.

Les også: Kevin Costner angrer ikke

Men det aller mest bevegende med «Hidden Figures» er måten den skildrer den banale, nedarvede rasismens absurde heslighet på.

Ja, rasismen her er ikke bare motbydelig. Den er jammen uutholdelig monoton også. Hver eneste gang en av våre heltinner går inn i et rom, skjer det samme: Det blir stille, all aktivitet opphører. Ellers fornuftige mennesker får et uttrykk i ansiktet som om de har sett et spøkelse. Det er ikke bare idiotisk. Det er utmattende idiotisk.

Slik har det seg at hver eneste triumf, liten som stor – og Melfi unner seg som sagt mange – føles både ham, Dorothy, Katherine og Mary så innmari vel unt.

«Hidden Figures» setter seg ikke fore å revolusjonere filmkunsten akkurat. Ambisjonen er å fortelle om noen mennesker som fortjener å bli husket – og å få oss til å sippe.

Denne anmelder fikk «noe i øyet» med en alarmerende hyppighet i løpet av den to timer lange spilletiden. Så oppdraget sies å være godt utført.

MORTEN STÅLE NILSEN

Les også

  1. Alle Oscar-vinnerne: Rekorden glapp for «La La Land»

    En svenske sikret «La La Land» én av filmens seks priser.  Filmen klarte ikke å slå «Titanic»-rekorden på 11 Oscar til…
  2. I natt avgjøres Oscar

    Årets Oscar-show byr på mer mangfold enn noensinne, men…
  3. Gosling med rørende takk til kona Eva Mendes - Meryl Streep med stikk til Trump

    OSLO/NEW YORK (VG) Ryan Goslings kone Eva Mendes fikk hederen da skuespilleren vant pris for beste mannlige skuespiller…
  4. Filmanmeldelse: «McFarland»

    «Basert på en sann historie» - med ekstra kvaliteter.
  5. Film: Anonym agent

    Den «nye» Jack Ryan ligner litt på alle andre filmagenter.
  6. VG har intervjuet suksessforfatter Nicholas Sparks: Tåreperse-forfatter: - All kjærlighet må ende i tragedie

    Nicholas Sparks (47), kjent for blant annet «The Notebook», «Message in a Bottle», «Dear John» og nå filmaktuelle «Safe…

Mer om

  1. Filmanmeldelse
  2. Film
  3. Hollywood

Flere artikler

  1. Filmanmeldelse «Alien: Covenant»: Tilbake til rom-røttene

  2. Ingen Oscarnominasjon til Norge

  3. Pluss content

    Uber-sjåførenes sterkeste historier

  4. Disse kan vinne Golden Globe: «Big Little Lies» leder

  5. Filmanmeldelse «Suburbicon»: Klønete Clooney

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder