Film: Visuell nytelse

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

«ANNA KARENINA»

VG:s terninger viser 4 prikker

Penselen er bred og fagerik i dette visuelle og sensuelle drama der det overdådige tar overhånd.

Regissør Joe Wright boltrer seg i kunstneriske sjangre med stor lekenhet, fremragende kostymer, stilisert erotisk ladet eleganse og ekte bonderomantikk. Teater, ballet, opera, maleriske tablåer og filmmediets nærhet i intime personskildringer; absolutt alt er det plass til i dette velkoreograferte stiliserte puslespillet om lidenskap og kjærlighet.

Så gjennomført lekkert er det at selve nerven, det altoppslukende drama Anna K. utsettes for, hennes ukonvensjonelle valg, blir en del av denne runddans som er mer lekkert anlagt enn dirkete gripende.

Mye av handlingen foregår i et teater, i kulissene, i salen og på scenen, der den russiske overklasse fremstilles med aristokratisk jåler. Teateret er en arena for å se og bli sett, i tillegg til å være et ormebol for intrigemakeri. Som en kontrast åpnes scenedøren mot den virkelige verden hver gang scenene forflyttes til den langt sunnere landsbygda.

Tolstojs klassiske fortelling om Anna Kareninas valg fascinerer fremdeles. Den vakre kvinnen forlater sin byråkrat-mann, utmerket spilt av en nesten ugjenkjennelig Jude Law, til fordel for den unge greven Vronsky. Med begjær som drivkraft legges etiske pliktfølelser til side. Men selv lidenskap spises opp innenfra - i sær ut fra datidens normer og regler.

Keira Knightley biter fra seg med erotisk kraft som Anna K. Hun føler og forfører med overbevisning. Aaron Johnsons Vornsky er byttet som slukes. I den første dansen er det liten tvil om hvilken kraft som ligger i tiltrekningen mellom de to, men Johnsons uttrykk er for endimensjonalt til å innby til intim magi.

Historiens andre sentrale kjærlighetshistorie er vel ivaretatt av Alicia Vikander og Domhnall Gleeson; en kjærlighet der lidenskapen er erstattet av jordnær omtanke og varme.

BORGHILD MAALAND

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder