DRØY ROLLE: Stol ikke på denne mannen! Pål Sverre Hagen i «Flaskepost fra P». Foto: NORDISK FILMDISTRIBUSJON
DRØY ROLLE: Stol ikke på denne mannen! Pål Sverre Hagen i «Flaskepost fra P». Foto: NORDISK FILMDISTRIBUSJON

Filmanmeldelse: «Flaskepost fra P»

Djevelsk godt spill

FILM

Spennende dansk krim med rystende god norsk skurk.

  • Borghild Maaland
Publisert:

«Flaskepost fra P»

Thriller.

Danmark. 15 år. Regi: Hans Petter Moland. Med: Nikolaj Lie Kaas, Fares Fares, Pål Sverre Hagen, Jakob Oftebro.

Ikke bare er Pål Sverre Hagen ubehagelig god i en sentral rolle, men den danske forfatter Jussi Adler Olsens mørke krim-univers har hatt godt av et annet norsk innslag; det dyktige regiblikket til Hans Petter Moland.

Resultatet er blitt en film som veksler mellom menneskelig drama og ren spenning med en intens nerve og mye underliggende uro.

Dette er tredje film om etterforsker-duoen Carl Mørck og Assad (Lie Kaas og Fares) fra avdeling Q, og den beste av dem. Adler Olsens krimunivers er hardkokt, mørkt og i stor grad ondsinnet dystert.

Forrige film («Fasandreperne») led under overdreven skildring av ondskapen; en felle som regissør Moland har unngått. Selv i de mest ubehagelige scener der barn er innvolvert, styrer han nennsomt unna effekter som kunne bikke over i det groteske.

Ondskap er det forøvrig nok av også i denne fortellingen; grums og bestialske handlinger som rammer strenge religiøse samfunn. På bakgrunn av en gammel flaskepost nøster Q-gjengen opp et mønster der forsvunne barn er sentralt. Felles for dem er tilhørigheten til fundamentalistisk religiøsitet, og at kidnappingen skjer i forbindelse med religiøse høytider.

Inn fra sidelinjen kommer en pen, smilende, velkledd nordmann med Stavangerdialekt. Begrepet «ulv i fåreklær» kan stemples på Pål Sverre Hagen som bak et sjarmerende åleglatt ytre, skjuler en psykopat med djevelsk karakter. Djevelsk godt spilt! Med ørsmå detaljer i stemme og blikk formidler Hagen mannens tanker og handlinger på en rystende troverdig måte.

Han er en real match for duoen Lie Kaas (Mørck) og Fares (Assad), selv om Lie Kaas rolle som den tilknappede, biske Mørck fremdeles har et stenk av klisjepreg over seg.

Moland bruker den danske naturen med effektiv tyngde. Han dveler ved sjel, sinn og solid action i en miks som i vesentlig grad fungerer godt. Tro - og mangel på sådan - er et element som dveles ved i ulike settinger.

Det speiles gjennom de strenge religiøse samfunn, gjennom samtalene mellom muslimen Assad og hans ikke-troende kollega Mørck, og gradvis gjennom den grufulle forklaring på gjerningsmannens handlinger.

Det er spenning og tett ubehag som ulmer og til slutt eksploderer i denne vellaget thrilleren.

BORGHILD MAALAND