James Bond-skaperne: Derfor valgte de Norge

LONDON (VG) Produsentene fryktet at huset i Nittedal, som ble bygget til innspillingen av den nyeste James Bond-filmen, skulle synke.

– Totalt har innspillingen vart i 129 dager. Det er litt vemodig at vi er ved veis ende. Det har vært en fantastisk, men krevende innspilling, forteller produsent Michael G. Wilson (78) til VG.

Vi møter Wilson og stesøsteren Barbara Broccoli (59) en sen og kald høstdag på Pinewood Studios utenfor London. På det tidspunktet var det bare to dager igjen av innspillingen.

Åpner i Norge

I månedsskiftet februar/mars i fjor var de på plass i Norge for innspillingen av den nye Bond-filmen «No Time To Die» sammen med flere hundre filmarbeidere og Oscar-vinneren Rami Malek.

Wilson forteller at filmens aller første opptak ble gjort på Langvann i Nittedal og på Lutvann utenfor Oslo. På Langvann bygde de opp et hus og filmet på den islagte innsjøen, mens undervannsscener ble spilt inn på Lutvann på grunn av det klare vannet.

– Vi måtte skynde oss å filme i Norge på grunn av snøen. Vi filmet der litt over en ukes tid. Disse scenene er svært viktige i filmen og utgjør starten på den tradisjonelle åpningssekvensen, som totalt varer 20 minutter, sier Wilson om «No Time to Die», som har premiere 3. april.

Filmteamet returnerte til Norge i midten av juni i fjor for å filme en halsbrekkende biljakt på Atlanterhavsveien. Det ble også gjort ytterligere opptak i Østmarka.

Statlig støtte

Broccoli sier de lenge har ønsket å spille inn en Bond-film i Skandinavia

– Vi vet at våre fans setter stor pris på eksotiske lokasjoner. Norge er et svært vakkert land. Landskapet er helt utrolig. Jeg har ikke sett noe lignende. I og med at historien foregår i Norge, var det naturlig å filme der. Jeg må bare ta meg av hatten for all støtten vi fikk i Norge og alle de svært dyktige filmarbeiderne, sier hun.

Etter det VG forstår jobbet det norske produksjonsselskapet Truenorth ett helt år med å selge inn Norge til produsentene. Filmen fikk tilbud om å få refundert inntil 47 millioner kroner fra insentivordningen til Norsk filminstitutt. Bond-innspillingen brukte imidlertid mindre penger i Norge enn først budsjettert, slik at den endelige norske støtten ble på 15 millioner kroner.

Broccoli mener de norske scenene vil se imponerende ut.

– Jeg kan forsikre dere om at Norge kommer til å se helt fantastisk ut. Filmens svenske fotograf Linus Sandgren har skapt en ekstremt flott look og visuell palett. Det var et veldig godt valg å filme i Norge, sier Broccoli, som ikke utelukker at de i fremtiden kommer tilbake.

Wilson legger til at alle scenene i Norge er filmet med spesielle IMAX-kameraer, noe som ifølge ham vil gir en større visuell opplevelse enn vanlige kameraer.

– Holdt på å synke

På Pinewood treffer vi også på filmens produksjonsdesigner Mark Tildesley. Han har mer enn 30 års erfaring fra britisk filmindustri, og designet også åpningsseremonien til sommer-OL i London.

Tildesley letter litt på sløret om hva som faktisk skjer i filmens norske åpning.

– Vi blir kjent med den unge Madeleine Swann (Léa Seydoux’ karakter, journ.anm.) Hun besøker moren sin i sommerhuset. Det skjer noen dramatiske hendelser som kommer til å prege livet hennes, sier han.

Det var ikke bare-bare å filme i Norge, sier han.

– Cary Fukunaga er en ekstraordinær regissør med mange ideer. Han ville ha huset lengst ute på den frosne innsjøen. Men problemet var at isen var i ferd med å smelte. Det var et veldig mildt vær, noe som gjorde at huset holdt på å synke under opptakene! Det hele var ganske nervepirrende. Vi måtte jobbe raskt for å bli ferdige med opptakene, forteller han.

Tildesley forteller videre at det norske huset ble gjenskapt i England.

– Scenene som foregår på innsiden av huset ble spilt inn på Pinewood. Vi bygde også opp huset på den engelske landsbygda. Léa Seydoux vender nemlig tilbake til huset når det er sommer. Dessverre hadde vi ikke tid til å dra tilbake til Norge for å filme disse scenene, sier den anerkjente designeren.

Vi blir også fortalt at flere av de norske scenene av praktiske årsaker ble spilt inn i Skottland. I tillegg dro filmteamet til Jamaica, Færøyene og Italia.

– Dette er alle unike steder. Hver lokasjon spiller en viktig rolle i filmen og har en egen stil. Jeg synes vi har fått til en veldig stor variasjon på innspillingsstedene i denne filmen, sier Wilson.

Craigs svanesang

Broccoli synes det er vemodig at innspillingen snart er ved veis ende når VG møter henne og Wilson.

– Vi er utslitte. Det har tross alt vært syv måneder med opptak over hele verden. Det er alltid trist å si farvel med staben og skuespillerne. Vi blir godt kjent med hverandre på en innspilling. Denne gangen er det ekstra vemodig fordi Daniel Craig har sagt at dette er hans aller siste Bond-film. Jeg tror det er enden på en æra, sier hun.

Er det en sjanse for at Daniel likevel kan komme tilbake?

– Vi klarte å overbevise Daniel til å gjøre denne. Men jeg tror ikke vi klarer det igjen, sier Broccoli.

– This is it, svarer Wilson bestemt.

– Har det vært en annerledes atmosfære på settet i og med at dette er Craigs siste Bond-film?

– Craig har gitt jernet. Noe han alltid har gjort. Det er ingen overdrivelse å si at Daniel er en av de mest dedikerte og hardtarbeidende skuespillerne jeg vet om. Han er ekstraordinær og inspirerer alle til å jobbe hardere, mener Broccoli.

Emosjonell Bond-film

– Blir dette en annerledes Bond-film?

– Ja, det blir det. Filmen er en kulminasjon av alle Craigs filmer. Den markerer slutten på den emosjonelle reisen til Craigs Bond, sier Wilson.

Viktige kvinner

Phoebe Waller-Bridge («The Killing Eve», «Fleabag») er medforfatter.

– Hun er fenomenal. Vi er svært glade for at hun takket ja til å være med. Både vi og Daniel er store fans av henne. Hun har definitivt tilført mye, både i forhold til den britiske humoren, de vittige replikkene og det kvinnelige perspektivet. Vi har faktisk bare hatt to kvinnelige manusforfattere tidligere: Johanna Harwood («From Russia with Love») og Dana Stevens («The World Is Not Enough»). Waller-Bridge er en naturkraft og en veldig sterk stemme. Det var en selvfølge for oss å involvere henne, sier Broccoli.

– Hvor viktige er egentlig kvinnene i Bond-filmene?

– Kvinnene har alltid vært viktig. Allerede i den første Bond-filmen «Dr. No» gjorde Ursula Andress et voldsomt inntrykk på kinopublikumet. Opp gjennom tidene har det vært mange sterke kvinner, men også flere svake. I Daniels filmer har kvinnene fått en enda større plass. De kvinnelige karakterene er nå mer integrerte i fortellingen. Jeg kan love at Bond får masse motstand fra kvinnene i denne filmen, mener hun.

– Hvorfor valgte dere Cary Joji Fukunaga som regissør?

– Han er en svært visjonær, kunnskapsrik og intelligent regissør. Han har et blikk for detaljer. I tillegg er han en god manusforfatter. Alle hans filmer er ulike og han behersker ulike sjangere. Det gjør han til den perfekte Bond-regissøren, sier Wilson.

– Når i prosessen tenker dere på musikken og artisten?

– Vi har det alltid bakhodet. Tittelmelodien, sammen med den ikoniske tittelsekvensen, er inngangen til Bond-universet og er med å skape forventninger hos publikum. Vi begynner å tenke på mulige artister ganske tidlig i prosessen. Det er viktig at stemmen reflekterer stemningen i filmen. Av den grunn ber vi aktuelle kandidater lese manuset og sette seg godt inn i historien. Et av de mest spurte spørsmålene vi får er «Hvem synger tittelmelodien?», sier Broccoli.

Søker yngre publikum

– Av alle Bond-filmer dere har laget, er «No Time To Die» den filmen som har gitt dere mest hodepine?

– Alle filmene har gitt hodepine. Det vil ingen ende ta, ler Wilson.

Broccoli legger til:

– Jeg tenkte faktisk på det da vi gikk til dette intervjuet. Jeg gikk forbi filmens plakat og tenkte umiddelbart på alt strevet og utfordringene som oppsto på settet. Det er ingen «ni til fire»-jobb å være Bond-produsent. Ingenting går etter planen. Men det er det som gjør jobben så interessant. Om det skjer noen utfordringer underveis, spiller det ingen rolle. Det viktigste er at sluttresultatet blir bra. Jeg tror vi har klart å lage en film som overgår fansens forventninger, mener hun.

– Hvor vanskelig er det å nå ut et yngre publikum?

– Vi har mange fans som har vært med oss lenge. Disse utgjør en svært viktig av del av målgruppen vår. Men vi må alltid få inn nye publikummere. Bond er en sterk merkevare, men det er likevel ikke alle unge kinogjengerne som har vokst opp med filmene. I og med at en Bond-film koster veldig mye penger, må vi sørge for at filmen når ut til de unge og at den er universelt appellerende, sier Wilson.

– Hva kan dere fortelle om Rami Maleks rollefigur?

– Han er virkelig, virkelig ond rollefigur, ler Broccoli, og fortsetter:

– Vi er glade for at han takket ja til å være med. Han er en ekstraordinær skuespiller og den perfekte til å spille skurken. Malek sto øverst på ønskelisten. Vi ønsket å caste ham lenge før han ble Oscar-nominert for «Bohemian Rhapsody». Det var gøy å se han vinne Oscar for en så god rolleprestasjon. Han er knallgod i denne. Vi kan ikke fortelle for mye, avslutter Broccoli.