DE GRØNNE GULLET: José Acosta og Jhon Nárvares klargjør varene i «Birds Of Passage». Foto: Emanuel Rojas / Mer Filmdistribusjon

Filmanmeldelse «Birds Of Passage»: Narkotikakrigen starter hjemme

Både nøkternt og storslått om hvordan mye penger forandrer alt.

DRAMA

«Birds Of Passage» («Pájaros de verano»)

Colombia. 15 år. Regi: Cristina Gallego, Ciro Guerra.

Med: Carmina Martinez, José Acosta, Natalia Reyes.

VG:s terninger viser 5 prikker

Unge Rapayet (Acosta) ønsker å gifte seg med skjønne Zaida fra Wayuu-stammen. Vi er i Colombia i 1968. For at klansoverhodet Ursula skal godkjenne frieriet, må han tilby medgift. Geiter og smykker. Hvordan skal Rapayet, som jobber med å lempe kaffebønner, ha råd til det?

En dag får han en mulighet, i form av noen amerikanske Fredskorps-halvhippier som er i Colombia for å leke med brune barn, bade nakne og advare mot kommunismens farer. Amerikanerne vil ha marihuana, mye marihuana. «Marihuana er lykken!», sier Rapayets venn Moisés. «Deres lykke», presiserer Rapayet. De to ser sitt snitt.

MARIHUANAKONGENS BRUD: Natalia Reyes i «Birds Of Passage». Foto: Mateo Contreras / Mer Filmdistribusjon

Det går ikke lang tid før det nordamerikanske markedet åpner seg opp for dem. Gringoene i nord har en umettelig appetitt på planten. Snart er det flytransport med i bildet. Og døde menn. Blodsballaden er i gang.

Så langt kan «Birds Of Passage» høres ut som nok en historie på det etter hvert så trange «en narkotikagangsters oppgang og fall»-feltet. Allerede filmens første scener understreker imidlertid at den er noe mer, nemlig en både poetisk og antropologisk studie av hvordan penger kan ødelegge et urfolk.

Vi får se gamle seremonier og talismaner, og tar del i overtro, drømmespråk og vardøger. Som dansen da Zaida, etter et «sølibatår», skal ut i samfunnet og «bli kvinne». Eller den særegne tradisjonen med en likvake nummer to, hvori beinrestene av den døde graves opp og pusses for jord og støv.

Fokuset er for én gangs skyld ikke på «gringoene», eller en gang «krigen mot narkotika», men hvordan plutselige pengestrømmer og gryende grådighet fullstendig snur opp ned på det lille samfunnet der narkotikaen faktisk produseres.

KURTISE PÅ COLOMBIANSK: José Acosta og Natalie Reyes i «Birds Of Passage». Foto: Emanuel Rojas / Mer Filmdistribusjon

Moisés blir korrumpert raskere enn Rapayet. Han blir dekadent storkar på rekordtid. Rapayets svigerbror Leonídas følger hakk i hæl. Han er en sånn type som fyrer av pistolen når han vil at bandet på festen skal begynne å spille. Han får også en ellers stolt mann til å spise hundebæsj for penger.

Den Escobar-aktige Rapayet forsøker etter beste evne å være den stødige mannen i orkanens midte. Ursula ser det som sin oppgave å holde flokken i kontakt med tradisjoner og eldgamle æresbegreper. Men også hun er i stand til å hisse til krig når det røyner på.

Som tragedie er «Birds Of Passage» klassisk i formen, som film er den hard som en diamant: Både nøktern og storslått. Landskapene er fantastiske. Skuespillet, spesielt det ved Martinez og Acosta, er utmerket.

Resultatet er illevarslende og spennende. «Birds Of Passage» er nominert til Oscar for «beste fremmedspråklige film». Det er ikke ufortjent.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder