SAMLET: Anthony Katagas, Jeremy Kleiner, Dede Gardner, Steve McQueen og Brad Pitt etter å ha vunnet Oscar for filmen «12 Years a Slave». Foto: Pa Photos
SAMLET: Anthony Katagas, Jeremy Kleiner, Dede Gardner, Steve McQueen og Brad Pitt etter å ha vunnet Oscar for filmen «12 Years a Slave». Foto: Pa Photos

Kommentar: Filmen vinner - fortsatt

FILM

Ifølge Hollywood er vi nå definitivt ferdige med filmåret 2013. Og «12 Years a Slave» var det gjeveste som ble laget.

Publisert: Oppdatert: 03.03.14 08:31

Oscar-utdelingene markerer slutten på det prissesongen i verdens film-hovedstad. Det starter med Golden Globe tidligere på vinteren. Og konkluderes altså med Oscar.

Var det riktig at «12 years a Slave» vant? Ja. Hvorfor? Fordi den vant! Så enkelt, så vanskelig.

Så er det fritt fram for enhver å være enig eller uenig. Men sannheten er at medlemmene i Det amerikanske filmakademiet mente den skulle vinne, så å si via en uravstemning. Og det er unektelig en vektig stemme!

Så kan man i ettertid forsøke å tolke resultatet: En film om en fri, sort mann i første halvdel av 1800-tallet, som blir kidnappet til et slaveri han aldri skulle blitt del av. Det er en klassisk, amerikansk tragedie, det rører ved nasjonale traumer som ennå ikke er leget, det er en historie med sørgelig relevant innhold i mange andre deler av verden også i vår tid.

Og det er bramfritt og uavhengig fremstilt av en farget, engelsk og særdeles kompromissløs regissør, produsert av helt sentrale Hollywood-aktører.

Årets overraskelse er den lett nostalgiske sci/fi'en «Gravity», der Sandra Bullock svever forlatt og isolert rundt i rommet, før hun mirakuløst vender tilbake til Jorden og gjenoppstår som en slags ur-Eva.

«Gravity» fikk hele sju Oscars, de fleste av dem i tekniske kategorier. Det er definitivt i overkant av hva som var forventet, men trolig et klart resultat av stemmeprosedyren under Oscar.

Medlemmene i Filmakademiet er nemlig delt opp i egne fagfunksjoner, og de stemmer på sine egne fagfunksjoner. Med andre ord: «Gravity» har spredd stor begeistring for sin teknikk hos sine egne teknikere.

Det er knapt nok uventet, og behøver så å si ikke å ha allverden å si for filmen som helhet.

Det aller mest uventede er derfor at den vinner prisen for beste regi. Men det er kanskje mitt problem, som ellers har problemer med å se hvordan det er mulig å skille mellom «beste film» og beste «beste regi».

Akkurat dette poenget ble indirekte understreket av Brad Pitt, en av produsentene av «12 Years a Slave». Selv om «beste film» egentlig er produsentenes pris, overlot han all ære og oppmerksomhet til regissør Steve McQueen.

Forøvrig var det ingen skandaler ved de andre hovedprisene. Skuepillerprisene til Matthew McConaughey og Jared Leto for «Dallas Buyers Club» er helt greie; begge er formidable.

Kate Blanchett likeså i Woody Allens «Blue Jasmin». At unge, ubeskrevede Lupita Nyong'o stikker av med birolleprisen for «12 Yeras a Slave» er akkurat den åpningen for et nytt, begavet og velplassert talent; fornyelsen Hollywood også trenger.

Det bemerkelsesverdige og - eventuelt - skandaløse som måtte gjenstå, er da prisene som filmer og folk ikke fikk: Folkefavoritten «Wolf of Wall Street» fikk ingenting. Og Leonardo DiCaprio fikk ingenting, enda han var nominert for femte gang.

Skandaløst? Nei, Oscar deles ikke ut for lang og tro tjeneste, i alle fall ikke før om noen år for en såpass ung skuespiller. Hans regissør, Martin Scorsese, måtte også vente i mange år før han etter seks nominasjoner vant for «The Departed» i 2007. Da hadde han laget film i 40 år.

Antakelig er både Leonardo DiCaprio og Martin Scorsese - og forøvrig også Amy Adams, også hun nominert for femte gang - akkurat litt for mye mainstream og litt for lite særpregede til å bli prisvinnere. Enda alle leverer prestasjoner på det absolutte toppnivå.

Oscarutdelingen kom en uke senere enn vanlig i år, på grunn av de olympiske vinterleker, faktisk. Det betød en uke lengre stemmefrist på filmene.

Det hadde åpenbart ingenting å si for Cate Blanchetts pris i Woody Allens film; Allen ble, som kjent, i vinter utsatt for et voldsomt, fornyet bombardement med gamle påstander om overgrep mot en sju år gammel stedatter fra den tiden han ennå var i et forhold med Mia Farrow.

Men den delvis norskproduserte «The Act of Killing» fikk helt mot slutten av stemmeperioden en del ganske hardhendt kritikk for sin fremstilling av folkemord i Indonesia på 60-tallet. Kanskje var det akkurat nok til å vippe en åpenbar favoritt bort fra seierspodiet - i siste liten.

Oscar-utdelingen er og blir en begivenhet; så også i år. Hele kvelden er en perfekt illustrasjon av filmbransjen balansekunst mellom glamour og kommers på den ene siden, og filmkunst og humanistisk engasjement på den andre.

Imponerende nok: Hollywood står støtt. Enda et år.

JON SELÅS

Her kan du lese mer om