Filmanmeldelse: 22 Jump Street

Syltynn historie - strålende skuespill

Joda: Dette holder!

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Først lagde de «21 Jump Street», i 2012, full av vitser og selvrefererende poenger om hvor grunnleggende teit det var å lage film basert på en gammel TV-serie fra 1980-tallet. Nå er oppfølgeren her. Den er ikke overraskende full av vitser og selvrefererende poenger om at en spøk aldri blir like gøy den andre gangen.

VG:s terninger viser 4 prikker

En skuffelse er «22 Jump Street» faktisk ikke, selv om den praktisk talt er en reprise av forgjengeren. Historien er så latterlig simpel at filmmakerne ofte synes å glemme den helt: Om etterforskerne Schmidt (Hill) og Jenko (Tatum), som må infiltrere et college på jakt etter en knarklanger, til tross for at de åpenbart er på den gale siden av 30. Og skikkelig teite.

«22 Jump Street» er en slik komedie som svømmer eller synker utelukkende som følge av komikernes eventuelle sjarm. Den finnes heldigvis i bøtter og spann her, forvaltet av et sjeldent overskuddspreget ensemble: Ice Cube, for eksempel, er en nytelse som den permanent forbannede politisjefen Dickson. Jillian Bell er fantastisk som den psykotisk passivaggressive romkameraten fra helvete. Selv Wyatt Russell - sønn av Kurt og Goldie Hawn - får ganske mye å spille på som college-«jocken» Zook, en sjarmerende dust.

Filmens fremste beholdning er uansett Channing Tatum. Han er ofte stiv og stram i mer «seriøse» roller. Her nyter han å være idiot på en måte som de færreste Hollywood-sexsymboler ville tillatt seg. Han er ett hundre prosent avslappet, og det er vanskelig å ikke applaudere ham for mangelen på forfengelighet.

Regissørene Miller og Lord er blitt Hollywoods fremste eksperter på meta-komedier. De lager filmer med et konspiratorisk glimt i øyet, for et publikum som kan mye om populærkulturens mindre edle aspekter.

Det kan fort bli noe vel forebyggende selvironisk ved denne stilen. Det er vanskeligere å arrestere noen for å være late eller uoriginale når vedkommende holder opp en plakat der det står «vi er late og uoriginale».

Dette manuset kan umulig ha vært særlig imponerende på papiret. Men skuespillerne blåser kraftig liv i det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder