BANG, BANG!: Matthew McConaughey i «The Gentlemen». Foto: Christopher Raphael / Norsk Filmdistribusjon

Filmanmeldelse «The Gentlemen»: Cockney-kjekkaseri anno 1999

Guy Ritchie – he loves the 90’s!

ACTION/KRIM

«The Gentlemen»

USA. 15 år. Regi: Guy Ritchie

Med: Matthew McConaughey, Charlie Hunnam, Michelle Dockery, Colin Farrell, Hugh Grant

VG:s terninger viser 4 prikker

Noe av det kjipeste med nittitallet var den britiske sjåvinismen. Som var like reaksjonær som sjåvinisme pleier å være.

Britene, spesifikt engelskmennene, evnet i noen år å innbille seg at de var klodens absolutte sentrum igjen, slik de hadde vært 30 år tidligere.

Det var et avansert selvbedrag, kokain- og ecstasyfrembrakt hybris: Verden omkring var ingenlunde like opptatt av Tony Blair, Liam’n’Patsy, Loaded/FHM og «Cool Britannia» som engelskmennene likte å tro. (Like lite som de brød seg om OL på Lillehammer i 1994).

OG BANG IGJEN!: Tom Wu, Matthew McConaughey og Charlie Hunnam i «The Gentlemen». Foto: Christopher Raphael / Norsk Filmdistribusjon

Denne mentale unntakstilstanden, så til de grader fjern historie i 2020, avfødte en betydelig nasjonal selvtillit/arroganse (stryk etter forgodtbefinnende). På filmfronten var det spesielt Danny «Trainspotting» Boyle, romkom-manusforfatteren Richard Curtis og Guy Ritchie som nøt godt av denne.

Sistnevnte går nå tilbake til røttene sine i denne epoken, etter noen mislykkede forsøk på å bli «blockbuster»-regissør i Hollywood («King Arthur: Legend Of The Sword», 2017; «Aladdin», 2019). Det betyr i klartekst at «The Gentlemen» er en eplekjekk gangsterkrimkomedie satt til London, en såkalt «mockney»-film, full av postmoderne klippetriks, kriminelle menn i fine dresser, «vittig» dialog og relativt stygg vold.

JAGGU! BAND ENDA EN GANG!: Michelle Dockery i «The Gentlemen». Foto: Christopher Raphael / Norsk Filmdistribusjon

Kort sagt en våt gutteromsfantasi á la 1997, et «lad mag» i levende live. Det eneste som – utrolig nok! – mangler er en av regissørens patenterte montasjesekvenser.

Ellers er det meste på plass, inkludert et stjernelag på skuespillerfronten. Den eminente McConaughey, som marihuanagangsteren Mickey, er solid uten å gjøre all verdens inntrykk. Hunnam er uventet god som den sindige håndlangeren hans.

Dockery, fra «Downton Abbey», spiller mot type som knallhard femme fatale. Hugh Grant er fornøyelig i en type rolle har stadig oftere er å se i – en slesk snik (her: tabloidjournalist som vet alt). Jeremy Strong, knallgod i HBO-serien «Succession», får dessverre lite interessant å foreta seg. Farrell stjeler showet som ekstremcockney boksetrener.

BOKSETRENER I BURBERRY: Colin Farrell i «The Gentlemen». Foto: Christopher Raphael / Norsk Filmdistribusjon

Historien – hvem skal få lov til å kjøpe Mickeys narkoimperium? – er egentlig såre simpel. Det er bare fortellerteknikken(e) som får den til å fremstå som mer sinnrik enn den er.

Vi får et utall «cunts», en god del mild rasisme, sexisme og homofobi (pass deg for den gule fare!), svake vitser (en av kineserne heter «Phuc» – hihi!) og mye glam og luksus.

LIK I LASTEN: Hugh Grant (i midten) avbryter på et lite passende tidspunkt. Foto: Christopher Raphael / Norsk Filmdistribusjon

Filmen er endog så nittitalls-meta at den gjør et stort poeng av at den er produsert av Miramax, dét tiårets fremste uavhengige filmstudio. I dag mest kjent som Harvey Weinsteins private trakasseringssamlebånd.

Denne anmelder avskyr egentlig denne typen machokjekkaseri. Men jeg vedgår – motvillig – at «The Gentlemen» er underholdende. Guy Ritchie, en 51 år gammel guttunge, er atter en gang, på godt og vondt, på hjemmebane. Han kan dessverre ikke brukes til noe annet eller mer meningsfullt enn dette.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder