TRØBBEL KOMMER RIDENDE: Emma Stone i ‹The Favourite». Foto: Fox Film

Filmanmeldelse «The Favourite»: Fæle folk er fæle med hverandre

Og slikt blir det misantropisk «moro» av.

Artikkelen er over ett år gammel

DRAMA/SATIRE

«The Favourite»

USA/Storbritannia. 12 år. Regi: Yorgos Lanthimos.

Med: Olivia Colman, Rachel Weisz, Emma Stone.

VG:s terninger viser 5 prikker

Den greske regissøren Yorgos Lanthimos er blitt filmverdenens mest pålitelige leverandør av kullsvart satire («The Lobster», 2015; «The Killing Of A Sacred Deer», 2017). «Kunstfilmens» mest publikumsvennlige nihilist.

At han blir sett av så mange, er forbausende, i og med at filmene hans ikke bare er illusjonsløse, men mer eller mindre håpløse. Det gjelder også her, i en film som til forandring ikke er skrevet av ham selv, men av Deborah Davis og Tony McNamara.

Vi er i det britiske hoffet under dronning Anne (1665-1714), spilt av Colman. Den aldrende, giktiske dronningen har født 17 barn som alle er døde, og har 17 kaniner til selskap. Trøster seg gjør hun også med Lady Sarah (Weisz), ektefellen til John Churchill, feltherre og 1. hertug av Marlborough.

I DRONNNGENS GEMAKK: Rachel Weisz (til venstre) og Olivia Colman i «The Favourite». Foto: Yorgos Lanthimos / Fox Film

De to kvinnene har et seksuelt forhold, og Sarah har betydelig innflytelse på statsaffærene, heri opptatt kampen mot franskmennene i den spanske arvefølgekrigen og skattepolitikken som føres for å finansiere denne.

En dag kommer en fallen aristokrat, Abigail (Stone), Sarahs kusine, til hoffet. Fra nederst på rangstigen i tjenerskapet begynner Abigail umiddelbart å sjarmere seg inn i dronningens gemakk. Maktkampen om Annes gunst er i gang. Renkespillet blir stygt.

Lanthimos’ historier utspiller seg gjerne i små, lukkede verdener. Så også denne. At «The Favourite» likevel føles så enormt mettende, visuelt sett, skyldes ikke bare de barokke kostymene og scenografien, men også de like barokke kameraføringene.

les også

Filmanmeldelse «Psychobitch»: Sterk, ubehagelig og viktig

Lathimos fotfølger sine karakterer forfra og bakfra, i lange, vide og bevegelige tagninger. Han har dessuten en forkjærlighet for fiskeøye-objektivet. Den overdådige estetikken står i skarp kontrast til menneskenes opportunistiske smålighet.

Både Colman, Weisz og Stone gjør fabelaktig godt arbeide i «The Favourite», som byr på noe så sjeldent som tre kjøttfulle kvinnelige hovedroller (mennene fremstår i det store og hele som svake, forfengelige tåper). Førstnevnte er noe nær en åpenbaring.

SJEFEN FOR DE DÅRLIGE UTSIKTENE: Regissør Yorgos Lanthimos, fotografert av Emma Stone. Foto: Emma Stone / Fox Film

Lanthimos’ har tre ting på hjertet, slik jeg oppfatter det: 1. Vær forsiktig med hva du drømmer om – drømmen kan gå i oppfyllelse. Dekadanse er ikke så gøy som det ser ut. 2. Mennesker er dyr, drevet av reptilhjernen, og det vil alltid gå til helvete. 3. Dersom kvinner styrte verden, ville det gå akkurat like dårlig som nå.

Disse «innsiktene» er ikke fryktelig åndfulle. Det er fullt mulig å oppfatte dem som nokså gymnasiale. En dag om ikke så lenge bør Lathimos lage en annen type film.

les også

Filmanmeldelse «Mary Poppins vender tilbake»: Forfriskende gammeldags

Denne skruballsåpen for smartinger er, som vanlig fra Lanthimos-kanten, grunnleggende defaitistisk. Den eminente skuespillerkunsten (og personinstruksjonen), konfekteskescenografien og den artige, anakronistiske dialogen (ordet «cunt-struck» er blitt en personlig favoritt) gjør at den går ned på høykant likevel.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder