FØR OG NÅ: «Captain Marvel» er full av smart løste, men klassiske tilbakeblikk til heltinnens tidligere liv før hun ble en intergalaktisk krigshelt. Foto: Chuck Zlotnick, Marvel Studios

Filmanmeldelse «Captain Marvel»: Halvhjertet forsøk på feminisme

Det holder ikke lenger med en sterk kvinnelig hovedrolle når plottet ikke dykker dypere enn til strøsselet på toppen av softisen.

Fantasy / Sci-Fi

«Captain Marvel»

12 år. USA. Regi: Anna Boden, Ryan Fleck

Med: Brie Larson, Gemma Chan, Ben Mendelsohn, Lee Pace, Mckenna Grace, Samuel L. Jackson, Jude Law og Annette Bening.

3 av 6

Atter en film levert av Marvel Studios tar oss med inn i en krig mellom det gode og det onde – denne gangen utkjempet både over og under jordens atmosfære.

Vi dukker derimot aldri lenger ned i følelsesspekteret enn til sanden som virvler i vinden over bakken på jordens overflate.

Denne gangen finnes det ikke grenser for hva filmstudioets første kvinnelige frontfigur kan få til – så lenge hun slipper følelsene fri.

les også

Anmeldelse «Spider-Man: Into the Spider-Verse»: En hyllest til alle tegneseriefans

«Captain Marvel» er basert på Marvel-helten Carol Danvers (Brie Larson), som figurerte i tegneseriebladene allerede på slutten av 60-tallet, og manusforfatterne har tydelig latt seg inspirere av elementer fra Roy Thomas bokserie «Kree Skrull-War» (1971) – og ikke minst, «Star Wars»-filmene.

I ekte Jason Bourne-stil dukker vår heltinne opp på planeten Hala med et minne svart som galaksen seks år før første scene. Carol, som på Hala går under navnet «Vers», blir trent opp av den militære alliansen Kree, slik at hun kan delta i hemmelige oppdrag i kampen mot de grønne formskifterne Skrull.

På sitt første oppdrag trekkes hun inn i en lang, actionfylt reise som avslører dype hemmeligheter, både om krigens bakside og sitt tidligere liv.

Det hele er nok ment å bli rørende og personlig, men denne filmen vil neppe få fortgang i tårekanalene.

KAMPKLAR: Carol får spesialtrening av Kree-oberst Yon-Rogg (Jude Law) og etterfølges av et konstant budskap om at følelser er en soldats største svakhet. Foto: Chuck Zlotnick, Marvel Studios

Filmen er fullspekket med gjennomførte spesialeffekter, men de visuelle godbitene er også det eneste som driver handlingen fremover.

Det er fett at Marvel endelig har fått presset en sterk kvinne inn på filmplakaten, men de er rett og slett litt sent ute.

Feminismen filmskaperne forsøker å formidle slepes litt mellom fortid og fremtid, og selv om den lille delen av handlingen som utspiller seg på jorden retro nok er satt til 90-tallet, drukner referansene til datidens kvinnekamp i Sci-Fi-universet som dominerer fortellingen.

LEVERER: Skuespiller Samuel L. Jackson gjør en gjennomført figur som etterforskeren «Nick Fury», og blir senere en sentral superspion i Marvel-universet. Foto: Film Frame, Marvel Studios

Larsons tolkning av «Carol» er også noe matt, men det er mulig det skyldes ensidigheten i karakteren hun trår inn i.

Heltinnen er så eventyrlysten og kampglad at det nesten virker som en parodi, og menneskeligheten som til slutt blir hennes viktigste våpen får så lite plass mellom de ville krigsscenene at budskapet fort faller gjennom.

les også

Filmanmeldelse «Aquaman»: En eneste lang undersjøisk krigsscene

Det er derfor gledelig at kollega Samuel L. Jackson får boltre seg på lerretet i rollen som etterforsker «Nick Fury», hvor han virkelig leverer som den klassiske «morsom, amerikansk politimann som alltid har en vits på lager uansett hvor nær døden man er»-kompisen.

Filmens viktigste biroller, som også er sterke kvinner som bidrar i kampen for en bedre verden, får liten drahjelp av manus og et plott som i stor grad er forutsigbart.

Vil det gode bekjempe det onde? Dere kan jo få tygge på den.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder