«NEI, DET VAR HAN SOM GJORDE DET!»: Dwayne Johnson (til venstre) og Jason Statham kjekler i «Fast & Furious: Hobbs & Shaw».

«NEI, DET VAR HAN SOM GJORDE DET!»: Dwayne Johnson (til venstre) og Jason Statham kjekler i «Fast & Furious: Hobbs & Shaw». Foto: United International Pictures

Filmanmeldelse «Fast & Furious: Hobbs & Shaw»: Dum, drøy og deilig

Høy fart, selvironiske flir.

ACTIONKOMEDIE

«Fast & Furious: Hobbs & Shaw»

USA. 15 år. Regi: David Leitch.

Med: Dwayne Johnson, Jason Statham, Vanessa Kirby, Idris Elba

VG:s terninger viser 5 prikker

«The Fast and the The Furious» har vært de siste to tiårenes nest beste actionfilmserie, kun slått av de noen hakk mer sofistikerte – men mange hakk mer selvhøytidelige – «Mission: Impossible»-filmene.

De utallige superheltseriene får ikke være med i dette regnskapet. De representerer noe annet. Målet er det samme, i og for seg – å redde verden (hver gang). Men midlene er i «F&F» og «M:I» atskillig mer gammeldagse: Verden må reddes via nevekamper, dårlige vitser og biljakter, akkurat slik som på 1980-tallet.

Det betyr ikke at teknologi ikke spiller en rolle, og i «Fast & Furious: Hobbs & Shaw» – en «spinoff»-film eller «F&F» nummer 9, alt ettersom hvordan du ser på det – spiller den en større rolle enn vanlig.

NÅ ER KRANGELEN GÅTT FOR LANGT: Dwayne Johnson (til venstre) og Jason Statham i «Fast & Furious: Hobbs & Shaw». Foto: Daniel Smith / United International Pictures

Dette fordi skurken, Brixton (den alltid karismatiske Idris Elba), er en blanding av menneske og maskin. (Dette er en av ikke mange actionfilmer som kulminerer i et oppgjør mellom kyborger og samoanere).

Brixton representerer Etheon, en «teknologi-kult» med egen hær, som vil bygge sterkere mennesker og kvitte seg med alle de svake, og som ikke går av veien for å benytte seg av falske nyheter og andre moderne uhumskheter.

«Superviruset» de trenger for å eliminere det menneskelige daukjøttet som dominerer kloden, er imidlertid tatt hånd om av Hattie (Kirby), en MI6-agent som skal vise seg å kunne gjøre alt det de to herrene i tittelrollene kan gjøre – og det i høye hæler.

TO HELTER OG EN HELTINNE: Jason Statham, Dwayne Johnson og Vanessa Kirby (fra venstre) i «Fast & Furious: Hobbs & Shaw». Foto: Daniel Smith / United International Pictures

Uansett. De to gamle kamphanene Hobbs (Johnson; enorm og harry på den amerikanske måten) og Shaw (Statham; britisk og liksom av den grunn forfinet) må slå sine pjalter sammen, etter hvert også med Hattie på laget, for å klare brasene. Jeg avslører ikke for mye når jeg antyder at brasene blir klart. Og at det er duket for mye kjærlig kjekling de to imellom underveis.

Johnson og Statham er sjarmerende begge to, og Kirby – sist sett i «Mission: Impossible – Fallout» (2018) – sparker og slår fra seg på dødsforaktende vis. Helen Mirren gir som vanlig filmen et skudd av klasse, utelukkende i kraft av å dukke opp. Ryan Reynolds mønstrer også på, for komikkens skyld.

SÅNN GÅR DET NÅR DERE IKKE VIL VÆRE VENNER: Dwayne Johnson (til venstre) og Jason Statham (til høyre) avhøres av Idris Elba (i midten) i «Fast & Furious: Hobbs & Shaw». Foto: United International Pictures

Ikke at han trengs. Er det noe «Fast & Furious: Hobbs & Shaw» renner over av, er det selvironiske glis. Distansen til sin egen idioti er «F&F»-filmenes redning, denne gangen også.

«Fast & Furious: Hobbs & Shaw» er, som syv av ti filmer nå om dagen, for «sjenerøs» for sitt eget beste (to timer og et kvarter). Men om det er fossilbrenselaction med fliret på plass du er ute etter, får du det neppe bedre i sommer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder