Sterke reaksjoner på Norges Cannes-håp

Vakker ** Vellykket ** Så kjedelig at tiden står stille

CANNES/OSLO (VG) Kvelden 17. mai ble den norske filmen «Louder Than Bombs» vist for krasse kritikere i filmfestivalens hovedkonkurranse. Dette er de første reaksjonene.

Da den norske filmen ble vist i hovedkonkurransen under verdens viktigste filmfestival søndag kveld, var det 36 år etter forrige gang en norsk film oppnådde samme bragd.

VG snakket med et knippe utenlandske filmjournalister på vei ut fra visningen av «Louder Than Bombs». Salen klappet forsiktig, og de norske filmskaperne unngikk buing, slik som skjedde med Matthew McConaugheys film fredag kveld.

Martyn Palmer, The Sunday Times:

– Jeg likte den veldig godt. Jeg synes den hadde en interessant stemning hele veien gjennom. Og rolletolkningene var meget gode, jeg likte spesielt Jesse Eisenberg og gutten som spiller Conrad var superb. Ja, jeg likte den virkelig.

Nanna Frank Rasmussen, Jyllands-Posten:

– En meget vakker film! Trier har virkelig grep om karakterene sine, han portretterer HELE mennesker med ekte følelser. Det er en prestasjon å fortelle så fragmentert samtidig som han klarer å skape et helt bilde av familie. Temaene er: Hvem har retten til erindring og hvem har retten til å fortelle andres historie og sin egen – det har han virkelig grep om.

Kim Skotte, Politiken:

– Jeg synes den var god. Veldig god. Det er ingen like naturlig historie for Joachim Trier å fortelle, som hans første film, denne er mer «oppfunnet». Teknisk er den meget vellykket, og det er ingen problemer overhodet med at han gått over til utenlandske skuespillere. Det kan ofte skurre med nordiske regissører som lager engelsktalende film.

Filmen er kompleks fortalt, men alle karakterene er ikke like engasjerende. Isabelle Hupperts karakter blir man litt distrahert av, fordi man fornemmer at det er den yngste gutten som er hovedpersonen, og som man er mest interessert i.

Marlène Haberard, France 24:

– Den er virkelig annerledes enn «Oslo 31. August», med flere karakter. Det var overraskende for meg, jeg trodde han skulle utvide sitt eget univers, men det var ganske annerledes, selv om man kjenner igjen stilen hans. Historien var kompleks, så det er et nytt steg for han. Den er sterk og interessant, men kanskje litt for lang. Jeg er usikker på om den vinner noen palmer, det er sterk konkurranse her.

Gunnar Rehlin, TT Spektra:

– Jeg likte den, jeg likte den melankolske tonen i filmen. De norske filmene hans er i og for seg bedre, men denne er bra med tanke på at det er enda en skandinav som begynner å lage film i USA. Helt klart godkjent, absolutt!

VG fikk også tilbakemelding fra greske Yannis Zoumboulakis som skriver for avisen To Vima. Han gikk etter en time, men ga VGs journalist en lapp med følgende reaksjon:

– Så kjedelig at man føler tiden står stille. Jeg klarte én time, og det var nok.

Blandet i USA

Natt til mandag norsk tid publiserte flere amerikanske medier sine anmeldelser av filmen.

The Wrap og deres anmelder Sasha Stone er svært positiv til filmen, og kaller den en «en poetisk gjengivelse av det å vokse opp».

- Ikke en eneste scene i filmen blir flat eller føles falsk, skriver Stone.

Bransjebladet Variety mener regissør Joachim Trier ber seerne ta med seg hjernen inn i kinosalen, og mener den gir mest valuta for pengene for dem som virkelig setter seg inn i filmen.

– På en merkelig måte klarer «Louder Than Bombs» å være voldsomt åpenbar og imponerende subtil i samme åndedrag, skriver anmelder Peter Debruge.

David Rooney i The Hollywood Reporter er deimot ikke så fornøyd. Han mener filmen har sterke enkeltscener, men den mangler et emosjonelt senter.

– Trier har viktige ting å fortellee, men filmen blir mer innadvendt enn ektefølt, mener Rooney.

Mye på Twitter

Reaksjonene på Twitter har også kommet etter visningen i Cannes. Her er noen av dem:

I 1979 var det Anja Breien som med «Arven» knivet om Gullpalmen, mot blant annet Francis Ford Coppola, Werner Herzog og Terrence Malick. Nå er det Joachim Trier og Eskil Vogt som med filmen «Louder Than Bombs» er i konkurranse mot blant annet Gus Van Sant og Todd Haynes.

Filmen handler om en familie på tre, som tre år etter at moren døde i en bilulykke må bearbeide hva som egentlig skjedde. Det handler om samhold og løsrivelse i moderne familie.

Da VG møtte Trier tidligere på nasjonaldagen, sammenlignet han filmkonkurransen med NM i skating.

– Det er viktig nå å ikke fokusere på konkurranseaspektet. Jeg er gammel skater, og vant NM et par ganger: Jeg følte det var andre skatere som var vel så gode, om ikke bedre enn meg. Men kanskje jeg fikk det til akkurat der og da. Egentlig var det ikke mulig å si hvem som var best! Vi får bruke det som en metafor. Vi er her for å feire variasjonene i film, sa regissøren da.

Mandag kveld blir det rød løper og gull gallaglitter for filmskaperne når «Louder Than Bombs» blir presentert for filmskapere og inviterte gjester. Søndag var det bare pressen som dekker festivalen som fikk se filmen.

Filmfestivalen i Cannes er kjent for et nådeløst publikum som gir høylytt uttrykk for sin oppfatning av filmene, med enten trampeklapp eller buing etter visningene. Trier var spent på reaksjonene i forkant.