KJERNEFAMILIE I OPPLØSNING: Scarlett Johansson, Azhy Robertson og Adam Driver i «Marriage Story». Foto: Wilson Webb / Netflix

Filmanmeldelse «Marriage Story»: Scener fra en separasjon

Men minst av alle er skilsmisseadvokatene.

DRAMA

«Marriage Story»

USA. 9 år. Regi: Noah Baumbach.

Med: Scarlett Johansson, Adam Driver, Laura Dern, Ray Liotta, Alan Alda.

VG:s terninger viser 5 prikker

Da Woody Allen mistet sitt kunstneriske mot en gang på slutten av 1990-tallet, sto Noah Baumbach mer eller mindre parat i kulissene for å overta rollen som den jødiske, intellektuelle, new yorkiske filmskaperen som verden til enhver tid sårt trenger.

Baumbach har vært ujevn. Og hans desillusjonerte blikk på verden og surremiklene som ferdes rundt i den, har manglet viddet som pleide å sukre selv Allens bitreste piller. Filmene hans er en slags svarte komedier. Men han er ingen vitsemaskin.

Men han har hatt en stigende formkurve, motivert, tipper jeg, av forholdet hans til regissøren og skuespilleren Greta Gerwig, som nok må mistenkes for å være noe mer av en humanist og optimist enn enn ham.

UT AV SKYGGEN: Scarlett Johansson i «Marriage Story». Foto: Netflix

La oss håpe at ikke «Marriage Story» er historien om Baumbach og Gerwig (det har vært antydet at den snarere handler om ekteskapet mellom regissøren og hans forrige kjæreste, Jennifer Jason Leigh). Men den dreier seg i alle fall om en off-Broadway teaterregissør, Charlie (Driver) og hans skuespiller-med-regiambisjoner ektefelle, Nicole (Johansson) og deres forestående skilsmisse.

De to har et tilsynelatende velfungerende liten familie sammen (den kan minne om en miniutgave av den vi treffer i «Håp»). Paret har én sønn, Henry (Ahzy Robertson), som både mor og far vet å ta hånd om. I det hele tatt: Mor og far utfyller hverandre, og deler de samme interessene. De har flere gode ting å si om hverandre, enn dårlige.

EKTESKAP, BARN OG HORNMUSIKK: Scarlett Johansson og Adam Driver i «Marriage Story». Foto: Wilson Webb / Netflix

Så hva er problemet? De er blitt konkurrenter. Begge har den noe åndsfraværende bekreftelsessyken som kanskje spesielt kreative mennesker lider under, og ulike profesjonelle mål.

Charlie er hardest angrepet. Han har mottatt MacArthur-stiftelsens «genistipend», og vil bare forsette som før – og for guds skyld i New York. Nicole, «bare» skuespiller, synes ikke at Charlie tar tilstrekkelig hensyn til hennes ønsker og behov. Og har et poeng. Hun er blitt en del av mannens teatertrupp. Hun vil noe annet, noe mer.

Så når sexlivet stagnerer, og Nicole får tilbud om en rolle i en TV-serie i fødebyen Los Angeles, er det skriften på veggen. Separasjon blir til skilsmisse. Det er imidlertid først når advokatene – spilt av Laura Dern, Alan Alda og Ray Liotta – kommer på banen, at historien begynner å anta tragiske dimensjoner.

«LAWYERED UP»: Laura Dern og Scarlett Johansson i «Marriage Story». Foto: Wilson Webb / Netflix

Den siviliserte atskillelsen Nicole og Charlie hadde sett for seg, med foreldreretten delt på midten, utvikler seg til en «gatekamp» i et «rettssystem som belønner dårlig oppførsel». Den får ellers fornuftige mennesker til å tenke og si ting de ikke i sine svetteste mareritt ville trodd de kunne tenke og si.

Baumbach er ikke den første som lager sin versjon av Ingmar Bergmans «Scener fra et ekteskap» (1973), med en tøtsj av «Kramer mot Kramer» (1979) attåt. Og det er fristende å tenke at hans Bergman-tolkning er en Ingmar-via-Woody variant.

Baumbach deler helt åpenbart Allens forakt for den amerikanske vestkysten. New York er bohemer og høykultur. Los Angeles er tåkefyrster og «dårlig TV». På dette punktet opplever jeg ham som både etterapende og ute av kontakt med sin tid. Denne åndskrigen føles trett og gammel i 2019.

MESTERTAKTER: Noah Baumbach regisserer «Marriage Story». Foto: Wilson Webb / Netflix

Men filmen er glimrende klippet, og Baumbach er en dyktig instruktør som får det beste ut av skuespillerne sine. Johansson gjør sin beste «voksenrolle» her, i en film som er langt på vei er uinteressert i den berømte skjønnheten hennes. Driver er også subtil, liksom normal til tross for all «genialiteten». Vi liker dem begge to, og det er ikke meningen at vi skal heie på noen av dem.

Karakterene i periferien – de nevnte advokatene, Wallace Shawn som en av Charlies skuespillere – føles karikerte. Men de er kostelige å iaktta. Best av dem alle er Julie Hagerty som Nicoles mor, Sandra, «gift med en død homofil mann», som pumper ned rødvin som det var oksygen, men er oppe halv syv hver morgen uansett.

Manuset har andre skavanker også, inkludert en avgjørende scene mot slutten som blir for kokett perfekt. Men både åpningen og avslutningen vitner om mestertakter. Punchlinen sitter der den skal – i mellomgulvet.

«Marriage Story» settes opp på utvalgte kinoer 29. november, og har premiere på Netflix 6. desember.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder