JADA, JADA: Det ER Nicole Kidman. Hun er blitt sminket! Foto: Sabrina Lantos / Nordisk Filmdistribusjon

Filmanmeldelse «Destroyer»: Nicole Kidman i ikke spesielt pen-sjokk!

«Destroyer» er filmen som beviser at timevis i sminken kan få selv Nicole Kidman til å se herjet ut. Og lite annet.

THRILLER/DRAMA

«Destroyer»

USA. 15 år. Regi: Karyn Kusama.

Med: Nicole Kidman, Sebastian Stan, Scoot McNairy.

VG:s terninger viser 2 prikker

Det er nesten blitt en egen sjanger. «Vi de-glamoriserer en av verdens vakreste kvinner og vinner Oscar fordi vi er så fryktløse og fulle av integritet!». Se også: Charlize Theron i «Monster» (2003) og – ja visst – Nicole Kidman som Virginia Woolf i «The Hours» (2002).

Det blir i alle fall publisitet av det. Vi er ikke bedre mennesker enn at vi elsker å se vakre personer i mindre heldig lys. Men når dette grepet blir det eneste poenget med et kulturprodukt, blir det stusslig. Det er dette som har skjedd med «Destroyer».

Kidman, som politikvinnen Erin Bell, har røde ringer rundt øynene, knappenålspupiller og leverflekker på hendene. Hun er avmagret av fyll, og overnatter som regel i bilen.

Bell er forbitret, og det av brukbare årsaker. For 17 år siden var hun del av en undercoverduo som jobbet for FBI, og som infiltrerte en bankranerbande – med katastrofale resultater.

Uskyldige mennesker døde. Skyldige mennesker gikk fri. Nå som gjenglederen fra den gang, Silas (Toby Kebbell), er tilbake i Los Angeles, er Erin rimelig nok besatt av hevntanker.

«UNDERCOVER»-AGENTER: Nicole Kidman og Sebastian Stan i «Destroyer». Foto: Sabrina Lantos / Norsk Filmdistribusjon

Bell er villig til å gå langt for å nøste inn sin nemesis. Inkludert å ta loven i egne hender, kompromittere seg selv og onanere en døende mann.

Historien utspiller seg på to tidsplan. Den gang, da Bell fremdeles var sjokkerende vakker, især til hardbarket yrkeskriminell å være, og gradvis ble forelsket i FBI-partneren sin, Chris (Stan). Og nå, nå som hun er et knust menneske med lite å tape, inkludert en ulykkelig datter som ikke elsker henne.

Filmanmeldelse: Prinsesse-pølsevev

Jeg kan ikke huske å ha sett den dyktige Kidman mindre overbevisende enn her. Skuespillerens distanserte, eksepsjonelle stil er en dårlig match for begge utgavene av Erin. Som ung agent skriker hun «spaner!» lang vei. Som lidende vrak er hun monoton, nesten latterlig. Det var nok ikke meningen.

Regissør Kusama forsøker å melke det trøblete mor-og datterforholdet for alt det kan være verdt, men «Destroyer» oppnår lav emosjonell vekt, og den bombastiske, pretensiøse sluttscenen hjelper ikke. Regien er lite kunstferdig, preget av inn-med-teskje fredagskrim-petimeteri. Og som thriller betraktet glemmer den noe vesentlig: Å være spennende.

Lyst til å sjekke ut en Nicole Kidman som ser ut som hun kommer rett fra en «Faces of Meth»-informasjonskampanje? Da er «Destroyer» utvilsomt filmen for deg. For alle andre er det lite å hente.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder