HARD SKOLE: J.K. Simmons er despotisk lærer, Miles Teller hans kanskje for villige elev i «Whiplash». Foto: Daniel McfaddenUnited International Pictures,

Filmanmeldelse: «Whiplash»

Mellom «godtatt» og «genialt»

Sammensatt og interessant historie om hva det krever å bli enestående.

Jon Selås
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

DRAMA

«WHIPLASH» USA. Regi: Damien Chazelle. 11 år. MED: Miles Teller, J.K. Simmons, Melissa Benoist, Paul Reiser, Austin Stowell, Nate Lang.

Det kunne vært i sport. Det kunne vært i en militærleir. Det er på en musikkskole for eliteelever.

Andrew er en 19 år gammel super-ambisiøs trommeslager. Fletcher er hans djevel av en dirigent, som bare har ett eneste mål: Å skape geniale utgaver av jazz-klassikere. Får å nå målet bruker Fletcher absolutt alle midler - lang, langt over streken for hva man kan kalle akseptabel pedagogikk.

Det nesten knekker Andrew. Men tiltrekker ham, også. For genialitet er også hans mål. Og han er villig til å ofre alt av normalt liv og blodsprutende fingertupper for å nå sitt mål om å bli den nye verdens Buddy Rich.

Det er for så vidt en ganske sær film om et ganske smalt felt. Likevel er den en meget interessant studie omkring hva det kan koste å nå sine mål. Den har også interessante psykologiske betraktninger omkring forholdet mellom ekstreme mennesketyper. Noe temmelig cool jazz er definitivt heller ikke å forakte; «Whiplash» handler ikke om nakkeskade, men om meget finurlige synkoper i et komplisert musikkspill.

I mangt og mye er dette simpelthen en interessant historie man gjerne vil bli fortalt - uten å være klar over akkurat det.

Det går litt over stag her og der; ikke alt er like troverdig. Men alt i alt: Helt klart både interessant og underholdende!

JON SELÅS

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder