Terrorens dagsorden

«MÜNCHEN» (Munich)

Regi: Steven Spielberg. Med: Eric Bana, Daniel Craig, Ciaran Hinds, Mathieu Kassovitz, Hanns Zischler, Ayelet Zurer, Geoffrey Rush. Amerikansk. Drama - 15 år, frarådes under 15.

ARTIKKELEN ER OVER 13 ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Steven Spielbergs siste film er et atskillig mer interessant moraldrama enn en effektiv thriller. Det er antagelig meningen.

«München» tar sitt utgangspunkt i terroristgruppen Svart Septembers beryktede angrep på den israelske OL-troppen under OL i München i 1972. Elleve israelere ble drept, de fleste sammen med sine angripere under en katastrofal «redningsaksjon» på en flyplass utenfor OL-byen.

Terror møtes med terror: Staten Israel oppretter rene likvidasjonsgrupper for å ta bakmennene. Vi følger en gruppe på fire som i tiden umiddelbart etter OL - og i noen år - forfølger og dreper sine motstandere i Europa.

Filmen tar ikke parti. Den amerikanske jøde og regissør Steven Spielberg er blitt anklaget både for å være antipalestinsk - og å forråde Israel - fra henholdsvis palestinsk og israelsk hold.

Han påviser tydelig hvordan vold utløser vold, blod utløser blod. Og hver drepte motstander rydder vei for nye motstandere. Hele tiden, mens den israelske dødsskvadronen utfører sitt dødelige virke, svarer motstanderne med enda mer terror, enda mer blod, enda flere døde.

Spielberg interesserer seg for sine gjerningsmenn og sine ofre. Men særlig gjerningsmennene, ettersom de, som kjent, kan betraktes som både terrorister eller helter, avhengig av ståsted.

Like fullt er de mennesker. Det skremmende er at mennesker tilsynelatende lett kan drepe. Men kan man like lett leve med å ta liv?

Nei, sier Spielberg, det kan man antagelig ikke. Forhåpentlig ikke. Men filmen hans er likevel en interessant studie i demonisering av motstandere, kynisme i det politiske spillet, avhumaniseringens djevelske rulett.

Som politisk thriller er filmen svakere, skjønt den største spenningen er knyttet nettopp til hvordan drapene skjer. Handlingskomplekset han går inn i, er så komplisert og uoversiktlig at han er tvunget til å ta snarveier, forenklinger og løsninger som er nesten mystisk virksomme.

Aldeles fritt for sentimentalitet og svulstigheter blir det heller ikke.

Men alt i alt: «München» er en brennhet og sørgelig aktuell film - om enn ikke vellykket i ett og alt.

JON SELÅS

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder