GHOSTBUSTERS 2016: Melissa McCarthy, Kate McKinnon, Kristen Wiig, Leslie Jones Foto: United International Pictures Foto: Hopper Stone

Filmanmeldelse: Anmassende spøkelsestog

«GHOSTBUSTERS» 3D

Så kom den da, nyinnspillingen vi har ventet på i 30 år.
Eller, har vi egentlig det?

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

ACTION/KOMEDIE. USA. 12 år. Regi: Paul Feig. Med: Melissa McCarthy, Kristen Wiig, Kate McKinnon, Cecily Stron, Leslie Jones, Chris Hemsworth

VG:s terninger viser 3 prikker

Paul Feigs «Ghostbusters» viser både hvorfor man bør la det være og hvorfor det kan finnes argumenter for å oppdatere en klassiker.

Argumentene for, er omtrent utelukkende av teknisk art. Mulighetene er selvsagt uendelig mange flere enn i 1984, og effektene er ikke overraskende milevis bedre enn hva de var i originalfilmen. Spøkelsene er oppdatert 80-talls «cheesy» på den riktige måten. Fargesprakende, klovneaktige, skumle, og levende – jeg er sikker på de ser ut slik man tenkte seg dem i 1984. Og heldigvis har man ikke vært redd for å kjøre på med typiske 3D-effekter, slik man gjerne klassifiserer som billige: Man hiver seg ned i kinosetet når slimet fra spøkelsene spruter ut av skjermen. Deilig barnslig, like moro som spøkelsestoget på tivoli. Men spesialeffekter kan ikke bære en film helt alene. Karakterene og historien er forsøkt oppdatert på måter som simpelthen ikke kler denne settingen. Og bare så det er sagt: Myedumt er skrevet om at det er fire kvinner i hovedrollen denne gangen, det er overhodet ikke noe problem.

Men i motsetning til originalen skal filmens fire protagonister denne gangen være morsomme/ironiske/sarkastiske i absolutt hver bidige setning. Jeg var med på moroa i 20 minutter før det hele blir fryktelig anmassende. Og som om ikke det er nok pøses det på med selvopptatt Hollywood-selvreferering i tide og utide: Liksom tilforlatelig snakker man om Patrick Swayze-filmer og «borgermesteren i Haisommer». Det fremstår fryktelig krampaktig. Er manusforfatterne så desperate i drømmebyen for tiden at man må gnåle om gamle hits? Jeg tror hovedproblemet med å lage en ny «Ghostbusters» er at konseptet i seg selv er veldig 80-talls. Tonen i humoren fra McCarthy, Wiig og de andre er riktignok gjenkjennbar for fans av filmer som «Bridesmaids», Paul Feigs gjennombrudd. Samtidig prøver man å gjenskape erketypiske dustekarakterer, som resepsjonisten på «Ghostbusters»-kontoret. En erketypisk 80-tallskarakter man ikke ser på film lenger. Man skal ha for forsøket når man snur rundt på kjønnrollemønstrene og plasserer kjekkasen Chris Hemsworth i bimborollen. Det blir likevel veldig tydelig at en slik karakter er låst i tid og rom, for australieren blir bare veldig, veldig teit. Nyinnspillingen klarer ikke å finne sin egen farbare vei. Den overlever som nyinnspilling som sådan, men det må være lov å vente seg mer av en sommerblockbuster.

ØYSTEIN DAVID JOHANSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder