KLAR: "Line" fra 1961 med Toralv Maurstad kommer på DVD 16. juli. Lengre frem i hodet til veteranen er premieren på årets Stiklestad-spel, som er 24. juli. Der spiller han, i år som i fjor, den blinde seidemannen Gamal Jostein. Foto: Johan Arnt Nesgård
KLAR: "Line" fra 1961 med Toralv Maurstad kommer på DVD 16. juli. Lengre frem i hodet til veteranen er premieren på årets Stiklestad-spel, som er 24. juli. Der spiller han, i år som i fjor, den blinde seidemannen Gamal Jostein. Foto: Johan Arnt Nesgård

Toralvs nesestyver!

«Line» kommer omsider på DVD

FILM

VERDAL/OSLO (VG Nett) - Det jeg husker aller best fra innspillingen av «Line», er faktisk at jeg fikk meg et solid slag midt i trynet. Jeg gikk rett på ryggen og det gjorde så vondt at jeg grein!

Publisert:

Toralv Maurstad (81) humrer. Akkurat nå forbereder han seg, i år som i fjor, på rollen som den blinde spåmannen Gamal Jostein, for årets spel på Stiklestad.

Et langt liv i skuespilleriets tjeneste har først til så mangt. Også minne om et trøkk i trynet, knyttet til innspillingen av Nils-Reinhardt Christensens norske klassiker «Line» fra 1961. 16. juli kommer klassikeren på DVD. For første gang. Og det moderne publikum kan omsider få fornyet anledning til å bedømme kultfilmen.

Kult

For det brede, noe eldre norske filmpublikum vil minnene være annerledes enn Maurstads - svært annerledes. Allerede ved premieren var oppstandelsen stor. For det første, fordi filmen var basert på Axel Jensens sensasjonelle roman fra et par år tidligere. For det andre, fordi den var skandaleombrust; et nakent bryst og annen avkleddhet, sex, ungdommens egen bebop-jazz i bøtter og spann, et bramfritt gatespråk, fyll og svart håpløshet gledet de svært mange. Og ergret og provoserte like mange.

Dessuten var stjernestatusen øyeblikkelig for Maurstads skjønne og platinablonde motspiller, Margarete Robsahm; hun ble for all ettertid «Line», og banet vei blant annet for en internasjonal skuespillerkarriere, fremst i Italia, der hun også giftet seg og fikk barn.

Sekser på terningen

Kritikerne var til dels delt. VGs Leif Borthen tilhørte de mange, panegyrisk begeistrede. Han mente simpelthen at «Line» kunne være norsk filmhistories til da beste film. «Line» ble da også en sjelden norsk deltaker i hovedkonkurransen i Cannes.
For Toralv Maurstad ble aldri rollen sånn sett skjellsettende. Til dét hadde nok rollene som sint, mistilpasset, utagerende og forførerisk mann vært for mange, både på film, men særlig på scene gjennom 50-tallet.

- Men Axsel Jensen og jeg var venner på en måte, og jeg så jo hvor mye av Axel det var i historien. Regissør Nils-Reinhardt Christensen og jeg var også venner. Dessuten var «Line» og alt hva filmen innebar noe helt nytt i Norge.

Trappet ned

- Jeg hadde egentlig trappet kraftig ned på filmingen på denne tiden. Jeg hadde fått familie. Og jobbet mye på teateret, som skuespiller, instruktør og teatersjef. Arbeidssyklusen for skuespillere i denne tiden var gjerne teater høst, vinter og vår - filmer ble laget på sommeren. Jeg og familien mente vel at litt ferie ville være bra.

- Likevel ble du med?

- Ja, jeg hadde nok lyst. Og en «Vildanden»-filmatisering gikk i vasken like før. Så ble det «Line», spilt inn på og ved Peder Cappelens Eftang i Vestfold-skjærgården. Jeg husker det som en fin tid, uten at jeg kanskje helt forsto det oppstyret den vakte.

På trynet
- Og nesestyveren, hvordan fikk du den?
- Jo: Atle Merton spilte mitt motstykke, Laffen. Merton var på alle måter en en fin fyr og en gentleman! Men han hadde ingen teatertrening i «lissom-slåssing». Og da vi skulle slåss i en scene fra en meget bedugget fest, dro han altså til. Og traff skikkelig! Det gjorde så vondt, og jeg ble så overrasket, at jeg faktisk gråt.

- Du kjente jo Axel Jensen, og elementer i romanen hans er vel erkjent selvbiografiske. La du opp rollen etter forfatteren?
- Ikke egentlig, selv om jeg jo kjente historiens premisser. Grunnlaget for meg var nok lagt i tidligere teaterroller og en filmrolle som «Andrine og Kjell» fra 1952, som var nokså lik, men ny på den tiden for meg - og derfor mer interessant.

Sint
- Var stempelet «sint ung mann» simpelthen deg på denne tiden?
- Faktisk ikke. Jeg var visst helst en slags gullgutt, jeg; drømmende og romantisk og følsom. Jeg så jo ut som en 18-19-åring... Så «Line»-rollen var det motsatte av det som kanskje var varemerket mitt. Tross alt. Kanskje det var derfor ble jeg med?

- Hvordan reagerte Axel Jensen på filmen?

- Han må ha vært positiv; vi fortsatte i alle fall å være venner, selv om vi levde to helt forskjellige typer liv. Det var etterpå store planer om også å filme hans «Ikaros» i regi av Pål Løkkeberg. Det rant ut i sanden.

- Din filmdebut kom i «Fant» for 71 år siden. Du har feiret store seire - og noen nederlag - som teatermann. Så blir du altså med i såpeserien «Hotel Cæsar» på TV2, og blir «Cæsar-Toralv» for en helt ny generasjon nordmenn. Bittert?

Cæsar
- Langt i fra! Det har bare vært moro. For meg var også dette en utfordring, en serie som «Cæsar» var noe helt nytt. Tidlig i min karriere fikk jeg verden beste råd fra den fine instruktøren Ellen Isefjær: «Knus og reis!». Altså: Man skal aldri stagnere, man skal aldri se tilbake på det som er gjort. Det rådet har jeg alltid fulgt. Og det har ført meg til så mye, her i Norge, Brecht på tysk i Bremen, til Broadway, til «Hotel Cæsar». Og i sin tid til «Line», sier Toralv Maurstad.

Her kan du lese mer om