HERRER MED BART:  Tom Hanks, og Aaron Eckhardt i «Sully». Foto: SF NORGE

HERRER MED BART: Tom Hanks, og Aaron Eckhardt i «Sully». Foto: SF NORGE

Filmanmeldelse: «Sully»

En litt for alminnelig helt

Clint Eastwoods film om «mirakelet på Hudson-elven» har for lite manus å jobbe med.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

DRAMA

«Sully»

USA. 9 år. Regi: Clint Eastwood.

Med: Tom Hanks, Aaron Eckhardt, Laura Linney.

VG:s terninger viser 3 prikker

Om det er noe uunngåelig ved at Clint Eastwood måtte bli trukket mot en film om Chesley Burnett «Sully» Sullenberger III, piloten som landet et Airbus-fly på Hudson-elven i New York i 2009 – så godt som uten åkrumme et hår på noen av de 155 passasjerenes hoder – vel, så er det ivaffal noe uunngåelig ved at det er Tom Hanks som gestalter helten.

Amerikanerne kunne sant å si trenge et godt, gammeldags helteepos nå, og Eastwood og Hanks har etter beste evne forsøkt å lage en halvannen time lang helaftens spillefilm ut av et drama som i virkeligheten varte i kun noen få minutter. Det går, på et vis.

Eastwood geleider oss frem og tilbake i kronologien. Filmen innledes og avsluttes med høringen som skulle avgjøre hvorvidt Sullenberger hadde gjort det beste ut av den vanskelige situasjonen.

Slemmingene fra forsikringsselskapet og byråkratiet – det hersens byråkratiet! – mener selvsagt at han like så godt kunne ha returnert til LaGuardia-flyplassen, og landet som en normal flykaptein.

HELTEN: Kaptein Chesley Sullenberger på New York-premieren til filmen om hans egen heltedåd på tirsdag. Foto: REUTERS / DARREN ORNITZ.

Det er ikke måte på hvor mistenkelige de er: Har «Sully» det bra på hjemmefronten? Når drakk han sist? Hæ?

Sullenberger er selvsagt preget av posttraumatisk stress. Hun der hjemme, Lorraine (Linney i en uverdig underutviklet rolle), støtter så godt hun kan, men maser jammen en del også. Det hintes om økonomiske problemer. Men tråden slippes like kjapt som den dukker opp. Mest god trøst er det å hente i co-piloten Jeff Skiles (Eckhardt) og den flotte barten hans.

Hanks er god nok i sin rolle. Men vi har sett ham såpass mange ganger som den beskjedne, verdige amerikanske helten nå, at det blir noe søvngjengeraktig ved innsatsen okke som. Bifigurene er «amerikanske» eplepai-arketyper – ganske dølle sådanne. Vanlige folk som deg og meg, men liksom inntil beinet gode og rettskafne alle som én.

Midtpartiet – selve landingen – er gispende dramatisk, spesielt for oss med flyskrekk. Filmen er økonomisk og veldig konkret – sannsynligvis mest fordi manusforfatter Todd Komarnicki simpelthen ikke har maktet å kryste noe mer ut av stoffet. Innholdsmessig føles «Sully» tynn som en laget-for-TV film fra 1990-tallet.

Eastwood, en arbeidshest og håndverker snarere enn en kunstner, har definitivt malt opp mer komplekse heltehistorier før. Men et ålreit «gammeldags» helteepos er det blitt, om en mann som «bare gjorde jobben» sin, og ga verden noe så populært som en skikkelig god nyhet fra en bransje vi stort sett hører fra når det er gått fryktelig galt.

MORTEN STÅLE NILSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder