Kompleks kald krig

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

«MULDVARPEN»

VG:s terninger viser 4 prikker

Svenske Alfredsson lykkes med en hel del av hva han har satt seg fore med sin utenlands-debut, en spion-thriller av den gamle skolen: Han maner frem en uggen, kaldkrigs paranoia-stemning på topp-planet i MI6, suggererende tonsatt av Almodóvars faste komponist, Alberto Iglesias. Tidskoloritten er knirkefri helt ned til det gulnede rosa tapetet i østblokk- Budapest. Skuespillerprestasjonene, fra et så toppet lag av britiske herrer det er mulig å tenke seg, (pluss svenske Dencik!) er alle bunnsolide.

Det siste faktum er muligens en del av filmens problem: Her er nemlig så mange karakterer å holde styr på - alle potensielt interessante - at seeropplevelsen etter hvert blir i overkant komplisert (at det dessuten snakkes i koder titt og ofte uten at det gjøres særlige forsøk på å hjelpe oss stakkarer i kinosetet hjelper heller ikke på forvirringen!).

Jeg ser fint for meg at hver av de gåtefulle herrene kunne fylt en god time. Den korte tiden de blir avspist - og det lille vi får vite om dem - gir oss for for lite å pusle sammen på egenhånd. Ikke at Gary Oldman gjør noen dårlig jobb med å finne «muldvarpen» blant toppfolket i den britiske etteretningen, som lekker informasjon til Sovjet - han briljerer for første gang som proper herre og byråkrat. Det hadde bare vært ok å innimellom føle seg litt mer inkludert som seer.

ØYSTEIN DAVID JOHANSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder