Film: Brutal brøytebilsjåfør

FILM

BERLIN (VG) «Kraftidioten» er en habil sjangerøvelse og et eksotisk postkort til utlandet.

Publisert: Oppdatert: 07.06.14 10:26

Festivaldeltakerne i Berlin våknet mandag opp til forsiden på bransjebladet Screen med plakaten til den norske hevnkomedien på coveret. «Solgt til over 30 land» står det - og det er veldig lett å forstå hvorfor.

«Kraftidioten» presenterer en rekke festlige skråblikk på oss selv, med poenger det åpenbart er ment å le av utenlands. Her er serbiske kriminelle som hyller luksustilstandene i norske fengsler, med knall mat og gratis tannpleie mens de humrer av damen som plukker opp hundebæsj og pakker det inn i en pose. Disse nordmennene altså!

Filmen befinner seg geografisk i nærheten av «Lilyhammer», med høyere produksjonsverdier, flere internasjonale navn og en strammere og mindre utspjåka historie.

Det dreier seg om hevn med stor H, med Molands favoritt Stellan Skarsgård Clinter'n- form: Mutt, rødøyet og stillfaren livsfarlig. Skarsgård vet hvordan et steinansikt skal se ut, men lar oss ikke miste syn av desperasjonen som ligger bak: Sønnen blir funnet død av en overdose, men pappa Dickman (Skarsgård) forstår raskt at det er noen andre som har satt skuddet. Så, av sted med ham for å finne morderen, og snart er han viklet inn i et drøyt nett av norske, skandinaviske og serbiske narkogangstere, væpnet med avsagd hagle og fjellets slemmeste snøplog.

Tilsynelatende spinnville ingredienser altså, Moland turnerer dem lekkert. Han trenger ikke plassere et smalahove midt i veien som i «Lilyhammer» for å understreke det rare Norge.

Det fryktinngytende vakre fjellandskapet i vinterdrakt, lekkert fotografert uten å ty til turistbrosjyreknep, demper selvsagt ikke de eksotiske vibbene. Urbane Norge er presentert via Barcode og Fornebu, et iskaldt metropolis.

Skarsgårds Nils Dickman er i utgangspunktet en ganske usannsynlig hevner. Når vi møter ham, bygdas brøytebilsjåfør og kolonnekjører, er han nettopp kåret til årets borger i bygda. Som Atle Antonsens ivrige Senterparti-verver omtaler ham: «En fullintegrert innvandrer. Og det er positivt i denne sammenhengen!». Se det, litt mer biske stikk til Den Norske Væremåte er det også plass til i manus!

Hevnkomedien følger konvensjonell oppskrift, med respektfulle nikk til så vel Coen-brødrene som Tarantino, ren sjangermessig bidrar ikke Moland med mange overraskelser. Karaktertegningene av gangstergutta er også forholdsvis velkjente, skjønt man har aldri sett slike typer synge høylytt med på Eidsvågs «Floden» på vei til «oppdrag». Valget av Pål Sverre Hagen som mafiaboss/alenefar treffer imidlertid ikke helt planken. Han prøver litt for hardt denne gangen, biter tennene litt for hardt sammen og fråder et par hakk for påtatt til at han blir helt troverdig. Festlig er det dog at han er veganer og humanetiker den brutale fyren.

Det er den beksorte humoren og Molands våkne blikk for detaljer som fungerer best i «Kraftidioten», det er godt gjort å skape latterbrøl av babes som stamper inn på after-ski i slalomstøvler - og man kan glede seg til ekstremt kreativ bruk av store landsbruksmaskiner.

Både streit og eksotisk, «Kraftidioten» er humoristisk «polarwestern» verdt å få med seg.

ØYSTEIN DAVID JOHANSEN

Her kan du lese mer om