KLATRECRUISE: Tom Cruise synes den vanlige veien til Preikestolen hadde for mye kø.
KLATRECRUISE: Tom Cruise synes den vanlige veien til Preikestolen hadde for mye kø. Foto: Paramount Pictures

Filmanmeldelse «Mission: Impossible - Fallout»: Usannsynlig moro

FILM

Lysefjorden er i Kashmir. Henry Cavill har brutal bart. Ellers er det meste både større og bedre i Tom Cruise sitt sjette umulige oppdrag.

Publisert: Oppdatert: 14.08.18 00:04

ACTION/EVENTYR
«Mission: Impossible - Fallout»
USA, 12 år
REGI: Christopher McQuarrie
MED: Tom Cruise, Henry Cavill, Ving Rhames, Simon Pegg, Rebecca Ferguson

De som satt klar til å kapitalisere på Tom Cruise-turismen i Lysefjorden fikk en real baksmell da festpremieren på den sjette Mission Impossible-filmen avslørte at Preikestolen er avsluttende geografisk miste pusten-punkt. Men plassert i historien som om platået og Lysefjorden ligger i Kashmir.

Som egentlig er New Zealand. Uten at noen i New Zealand har sutret over det.
Det trenger ikke Preikestolen-entusiaster gjøre heller.

Les også: «Mission: Impossible 6» slår alle tidligere rekorder

Andre Mcquarrie-regisserte Ethan Hunt-film er full av slike finter. Både i historie og geografi. Den starter overraskende forsiktig i Belfast, og er blant annet innom Berlin, Paris og London på sin reise mot det høye sluttpunktet. I motsetning til tidligere filmer i serien har denne IMF-historien plassert spenningshøydepunktet der det hører hjemme: På slutten.

Samtlige, kanskje med et lite unntak for tog mot helikopter-slutten i første film fra 1996 er spennende fram til to tredjedeler er ferdige. Her begynner man i stedet på et lavere punkt enn forrige films halsbrekkende flystunt - og skrur seerens pulspumpe og høydeskrekk kraftigere og kraftigere til.

Det betyr blant annet masse fancy teknologi, fallskjermhopping (fra 25000 fot) og nok en sinnssyk motorsykkeljakt (uten hjelm, mot kjøreretningen). Og selvsagt ekstremt gode og skumle bilder av Rogalands stolteste turistfelle.

Handlingen bygger på forrige kapittel, «Rogue Nation» (2015). Plutonium er på avveie, og et nytt internasjonalt forbryternettverk har tatt over for Syndikatet. Selv om «John Lark and The Apostles» høres ut som et synthpop-band, er målet deres en total endring av verden. Fengslede Solomon Lane, som ledet Syndikatet, blir en brikke i dette spillet.
IMF-agent Ethan Hunt (Cruise) har med Luther (Rhames) og Benji (Pegg). CIA vil ha med August Walker (Henry Cavill) som sikkerhet for at Hunt ikke gjør ting for pusete. Eller som de sier det selv: IMFs skalpell mot CIAs hammer.

Cavill stiller med omdiskutert bart, hittil mest kjent for å ha blitt digitalt fjernet i forferdelige «Justice League». Leppeskjegget får ham for øvrig til å se ut som en oppkneppet slipsversjon av bassisten i Kvelertak. Muligens som nok en hilsen til Rogaland.

Cruise er fremdeles skremmende ung og sprek. Spesielt med tanke på at han med 56 år under den oppkneppede skjorta er knappe to år yngre enn det Roger Moore var da han stokket seg gjennom «A View to a Kill». Rebecca Ferguson bygger videre på Ilsa Faust som en selvstendig og troverdig sterk, kvinnelig karakter. Dessuten er Kristoffer Joner også inne i en minneverdig sekvens. Rogaland får altså uttelling for både fjell og fjes.

Regissør og manusforfatter Christopher McQuarrie har hatt en unik evne til å skape tvist på tvist. Helt siden han vant Oscar for det fremdeles geniale manuset til «The Usual Suspects». Det gjør at historien er direkte overraskende, ganske morsom og generelt ustoppelig. Dessuten har han tatt med seg et helt annet filmcrew, slik at helheten ikke føles som en oppfølger, men som en enda bedre og tettere versjon, der verden selvsagt reddes i akkurat siste sekund.

Usannsynlig, ja. Men ekstremt moro. Med unntak for petimetere i norsk turistbransje.

Her kan du lese mer om