Slik er de første reaksjonene på «22 July»

FILM

VENEZIA (VG) Den amerikanske filmen om den norske tragedien får jubel i britisk og amerikansk presse.

Publisert: Oppdatert: 05.09.18 21:54

Paul Greengrass’ film ble vist for verdenspressen onsdag i Venezia, og de første reaksjonene har kommet.

Britiske The Guardian gir filmen full pott – karakter 5 av 5 mulige.

«Drama og journalistikk møtes i denne modige og mesterlige filmen», heter de i anmeldelsen.

Telegraph gir filmen en lang og positiv anmeldelse, med karakter 4 av 5.

«Mindre av en sannhetsbasert thriller, mer en slags rettslig prosedyre – og et skarpt skurearbeid med moralsk alvor fra Greengrass», skriver anmelderen, som blir spesielt grepet av scenen hvor Viljar Hanssens foreldre møter sin hardt skadeskutte sønn på sykehuset.

«Spilt helt uten melodrama, gjør scenen angrepenes omfang plutselig og hjerteskjærende håndgripelig – og var, for meg, smertefullt vanskelig å se på», skriver han.

Indiewire synes filmens budskap er viktig, og roser den for å gi ofrene en stemme. Filmnettstedet bruker alfabetisk karakterskala, og gir en B.

Tommel opp fra USA

Amerikanske kritikere er også meget positive.

«Vanskelig å se på, men umulig å se bort fra», melder The Hollywood Reporter.

Bransjebladet The Wrap gir i likhet med ovennevnte ikke karakter, men hyller både film og regissør ettertrykkelig.

«Dette kan bli den første Greengrass-filmen som ikke bare får deg til å rykke til, den får deg til å gråte», skriver deres anmelder.

Variety er noe mer reserverte i sin dom, som jevnt over er positiv, men anmelderen synes ikke regissøren helt har greid å finne en løsning på hvordan historien skal fortelles, og påpeker at Eirik Poppes Utøya-film fra tidligere i år hadde et uttrykk mer likt det man kunne forventet av Greengrass.

– Knyttneve i magen

I Norge får filmen middels mottagelse. VGs anmelder Morten Ståle Nilsen gir terningkast 3, begrunnet med at filmen ikke har nok å tilby folket som er tettest på terrorangrepet.

Aftenposten og Dagbladet gir hver sitt terningkast 4.

VG har snakket med flere bransjefolk som så filmen på den første pressevisningen.

Les også: Derfor sa han ja til å spille Breivik

Morten Steingrimsen, film- og TV-serieekspert i Canal Digital, var i Akersgata, rett ved regjeringsbygget da bomben eksploderte 22. juli.

– Det var som en knyttneve i magen. Starten av filmen er en av de sterkeste filmopplevelsene jeg har hatt. Alle opplevelsene fra 22. juli da jeg stod i regjeringskvartalet kom tilbake. Minnene og ubehaget.

Han mener Paul Greengrass har laget en film med respekt for hendelsene.

– Selv om Paul Greengrass er brite føles filmen veldig norsk, og med respekt for hendelsen. Mektig, og det er en god ting at den er «nedstrippet» og handler direkte om opplevelsene. Det var uvant å høre norsk-engelsk i starten, men jeg glemte det etterhvert.

Redaktør i filmnettstedet Montages, Lars Ole Kristiansen, er enig i at filmen er laget med stor respekt for tragedien og alle som var involvert. Han mener filmen har en dokumentarisk tone og nerve.

– Deler av filmen oppleves nesten som rekonstruksjon, og det er ubehagelig. Det vekker minner, ikke bare fra 22. juli, men hele den tiden. I fremstillingen av Breivik har den noen detaljer som oppleves ubehagelig bare fordi man ikke vil se det. Å se ham spise pizza og drikke cola noen timer etter terrorangrepet. Det er ubehagelig.

Britiske James Mottram, som blant annet skriver for Metro, likte ikke at filmen er spilt inn med engelsk tale.

– Siden de lanserer på Netflix har man automatisk 190 land som publikum. Da hadde vært en bedre idé å spille den inn på norsk. Jeg forstår det er vanskelig for Greengrass å regissere på norsk, men jeg tror det ville gjort det til en bedre film. Etter å ha sett «United 93» (tidligere Greengrass-film, journ.anm) ventet jeg at det meste skulle handle om det som skjedde på Utøya. Det overrasket meg at den handlet om ettervirkningene. Det var interessant, og det var gode perspektiver på tragedien, og han forsøkter å svare på hvorfor det skjedde. Og jeg synes Danielsen Lie var fantastisk i rollen som Breivik, sier engelskmannen.

Danske Simon Johansen skriver i magasinet Ekko. Han var ikke helt fornøyd med «22 July».

– Jeg synes det var Hollywood-versjonen av tragedien. Jeg synes Greengrass portretterer det etisk forsvarlig, men det var middelmådig film. Danielsen Lies portrett er troverdig, men jeg personlig har ikke behov for en film om Breivik. Jeg synes ikke det er nødvendig. Det er langt fra Greengrass’ beste film.

Polske Artur Zaborski i Polskie Radio sier han likte filmen.

– Men det er ikke Greengrass’ beste. Jeg liker hans stil, men jeg liker stilen hans når han jobber med de beste fotografene og de beste klipperne. Siden han lagde denne for Netflix, «den lille skjermen» fremfor det store lerretet, ga han opp det han har gjort perfekt tidligere. Men jeg likte perspektivene i filmen, og at han fortalte de overlevendes historie og etterspillet. Det har vi ikke hørt før, og det var bra.

Her kan du lese mer om