NULL KJEMI: Annabelle Wallis og Tom Cruise i «The Mummy». FOTO: United International Pictures.

Filmanmeldelse «The Mummy»: Må vi?

Et inntørket lik av en filmserie.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

EVENTYRFILM

«The Mummy»

USA. 12 år. Regi: Alex Kurtzman.

Med: Tom Cruise, Annabelle Wallis, Sofia Boutella.

VG:s terninger viser 3 prikker

Virkelig det Hollywood og verden trengte nå: En fortsettelse av «The Mummy»-filmene med Brendan Fraser (fra 1999, 2001 og 2008).

Med Tom Cruise. I 3D.

Nå vel. Noe å gled seg over, tross alt?

To rekognoseringssoldater/skattejegere i Irak, i det som tidligere var Mesopotamia, Cruise og Jake Johnson, ramler over en grav.

De to ser bare én ting: Antikviteter som de kan selge på det svarte markedet. Arkeologen Jenny (Wallis), som har et noe diffust romantisk forhold til Cruise’ karakter Nick, ser en skatt fra sivilisasjonens vugge som tilhører hele verden.

Hun ser også at funnet «ikke er en grav, men et fengsel!!!» (hun uttaler dette på svært dramatisk vis).

Les også: Tom Cruise bekrefter «Top Gun 2»

Altså bygget for å holde noe inne. Hva da? Den egyptiske prinsessen Ahmanet, seff, hun med alle tættisene og de fire pupillene, som ble mumifisert levende for 5000 år siden, som straff for at hun hadde slått sine pjalter i hop med dødsguden Set, og dernest ble «slettet fra historiebøkene».

Nå vil ’a ut! Og det er Cruise’ skyld, alt sammen.

«The Mummy» ruller greit og teit av gårde ganske lenge – ja, i en drøy time, faktisk – før den overveldende mengden mumbo jumbo til slutt klarer å begrave den levende.

Når dette skjer, skjer det til tross for at filmens eneste egentlige skuespillerinnsats, ved Russell Crowe (som hygger seg), omsider er blitt introdusert. Og til tross for at kjemien mellom Cruise og Wallis, som er ment å dominere den første timen, er ikke-eksisterende.

FOR LITE, FOR SENT: Russell Crowe prøver å puste litt liv inn i dilldallet. Men han kan ikke redde «The Mummy». FOTO: United International Pictures.

Det virker som de to aldri har møtt hverandre før kameraene begynte å rulle. De skal som sagt liksom «ha en historie» sammen, og prøver å kjekle slik som umake kjærestepar i filmer fra 1950-tallet gjorde. Men de virker som totale fremmede.

«The Mummy» evner i perioder å etablere en nokså guffen stemning. Det er mange krypdyr her, og den scenen der Cruise nesten blir druknet i en sverm rotter var ikke så veldig koselig at det gjorde noe.

Les også: Libanon forbyr «Wonder Woman»

Samtidig kaster den bort flere av actionscenene – den i skogen og den under vann – på mørk og ineffektiv 3D. Kan vi avblåse dette mislykkede teknologieksperimentet nå snart? Det er faktisk ikke så veldig gøy å gå på kino når det er umulig å se hva som foregår på lerretet.

«The Mummy» er, som før, en uhellig hybrid av allslags søndagsmatinédilldall, fra «Indiana Jones» til «The Da Vinci Code». En camp skrøne som midlertidig blir gitt liv av Crowe, riktignok i en dårlig utviklet rolle.

Når den ender opp som mer «Ishtar» (1987) enn «Indiana Jones og de fordømtes tempel» (1984), er det mest på grunn av det kalde, fullstendig usexy ikke-samspillet mellom Cruise og Wallis. Men det skyldes også Cruise på egen hånd: Han er for stiv og innbitt til å fikse komikken, og for forfengelig til la andre ta seg av den.

Den skuffende slutten legger opp til X antall oppfølgere. Ikke hold pusten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder