EN PUST I BAKKEN MED’N ADOLF: Taika Waititi og Roman Griffin Davis i «Jojo Rabbit». Foto: Kimberley French /Fox Film

Filmanmeldelse «Jojo Rabbit»: Grønn var min barndoms Adolf

Nominert til seks Oscar-statuetter: En hjertevarmende komedie om nazisme.

DRAMAKOMEDIE

«Jojo Rabbit»

USA/New Zealand/Tsjekkia. 12 år. Regi: Taika Waititi.

Med: Roman Griffin Davis, Scarlett Johansson, Thomasin McKenzie, Sam Rockwell, Rebel Wilson, Stephen Merchant.

VG:s terninger viser 4 prikker

Kiwi-en Waititi – han er fra New Zealand – er en talentfull type, og har hatt fingrene borti mye fint. Serien «Flight Of The Conchords», kultkomedien «What We Do In The Shadows» (2014) og en av de mer fornøyelige superheltfilmene i nyere tid: «Thor: Ragnarok» (2017).

Når han med «Jojo Rabbit» blir mer alvorlig enn han har for vane å være, er humor fremdeles det beste våpenet hans. «Jojo Rabbit» er en sentimental satire om hatets blindvei, en hjertevarm farse om ekstremismens idioti.

MAMMAS LILLE NAZI: Scarlett Johansson og Roman Griffin Davis i «Jojo Rabbit». Foto: Larry Horricks / Fox Film

Krigens dager. Lille Jojo (Davis; utmerket) – han er 10 – er svoren nazist, og har «selveste» Adolf Hitler som fantasivenn. Han bor alene, tror han, hjemme med mamma Rosie (Johansson). Søsteren er død. Pappa er i krigen i Italia. Jojo ser opp til ham, så klart. Selv om det går slemme rykter om at han har desertert.

Jojo er aktiv i Hitlerjugend, og melder seg stadig til tjeneste på kontoret der «ungdomsarbeidet» administreres (befolket av skuespillere som Rockwell og Wilson, begge kostelige her). På byen er han en sånn fyr som sørger for at plakatene som fremmer saken, henger slik de skal. Det er bare ett problem: Han har ikke den hersens drepingen i seg, liksom. Klarer ikke engang å kverke en kanin. Derav filmens tittel.

PIKEN PÅ LOFTET: Roman Griffin Davis og Thomasin McKenzie i «Jojo Rabbit». Foto: Kimberley French / Fox Film

Guttens kvaler skal bli verre. En dag finner han nemlig ut at Rosie gjemmer en ung jødisk pike på loftet (McKenzie, fra 2018s beste film, «Leave No Trace»). Hun er eldre enn ham, helt nydelig og skarp som en kniv. Jojo faller pladask. Mamma har løyet – hun er mot krigen og jødeutryddelsen! Pappa også da? Og Elsa, som piken på loftet heter, er da vitterlig et menneske så godt som noen? Ja, enda litt bedre enn vanlig i Jojos øyne.

Jojo må så smått begynne å tenke selv. Det er, som alle vet, vanskeligere enn å la være å gjøre det.

FULL FART PÅ HITLERJUGEND-KONTORET: Sam Rockwell, Scarlett Johansson, Roman Griffin Davis og Rebel Wilson i «Jojo Rabbit». Foto: Larry Horricks / Fox Film

Det er ikke bare bare å lage hjertevarmende komedie om Andre verdenskrig og Holocaust. Det er også noe alle vet. Waititis film strever da også i perioder med tonen. Den er ikke, og kan ikke være, konsistent. Kastene mellom tragedie og komedie blir nødvendigvis brå.

«Jojo Rabbit» hadde neppe vært mulig uten pionerarbeidene til for eksempel Mel Brooks (og spesielt hans «Musical-svindlerne», 1967). Men mest av alt slekter «Jojo Rabbit» på Roberto Benignis Oscar-vinnende tragikomedie «Livet er herlig» fra 1997.

«IKKE GJØR SOM ADOLF-EN DIN SIER»: Thomas McKenzie hvisker Roman Griffin Davis noen sannheter i øret i «Jojo Rabbit». Til høyre: Taika Waititi som Hitler. Foto: Kimberley French / Fox Film

Benignis film huskes i våre dager, over tyve år senere, som en litt klein bagatell, en film som ikke helt forsvarte begeistringen som ble den til del i sin samtid. Jeg har en viss følelse av at vi vil minnes «Jojo Rabbit» på noenlunde samme vis i 2040.

Men morsom og fin? Absolutt. Og man blir i hvert fall ikke dummere av å se «Jojo Rabbit».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder