«NYTT» LIV: Antonio Banderas på London-premieren på «Smerte og ære» 8. august. Foto:  Grant Pollard/Invision/AP

Antonio Banderas i sitt livs rolle etter hjerteinfarktet: – Jeg ble veldig følsom

CANNES (VG) Snart 40 år etter at han møtte Pedro Almodóvar, spiller Antonio Banderas en versjon av vennen på film. Den prosessen gjorde vondt.

Det var i slutten av januar 2017 Antonio Banderas fikk et hjerteinfarkt. Det gikk bra, men forandret ham for alltid.

– Jeg måtte faktisk drepe Antonio Banderas, i hvert fall den Banderas jeg hadde spilt i en årrekke. Jeg måtte kaste ham ut av vinduet og skape noe helt nytt – uten å være redd, sier den nå 59 år gamle skuespilleren da VG møter ham på filmfestivalen i Cannes.

Les anmeldelsen av «Smerte og ære» her.

KJÆRESTER: Antonio Banderas og samboer Nicole Kimpel på den røde løperen i Cannes. Foto: Genin Nicolas/ABACA / ABACA

– Jeg kjente selvfølgelig frykt. Når du kjenner at livet renner ut av kroppen din, sier du «Å herregud. Å, min kjære. Er dette slutten?»

– Var redd

Han forteller at han ble fraktet til sykehus og fikk tre stenter i pulsårene. En sykepleier som passet på ham over natten sa noe som gjorde inntrykk på Banderas. Hun sa det ikke er tilfeldig at vi sier at vi «elsker med hele hjertet» og at «hjertet blir knust» om følelser.

les også

Banderas stumper røyken etter hjerteinfarkt

– Hjertet er en pumpe, men også et varehus for følelser. De neste to-tre månedene kommer du til å bli veldig lei deg, sa sykepleieren, ifølge Banderas.

Da han spurte om han kom til å bli deprimert, svarte hun:

– Nei, det er en medisinsk tilstand. Jeg mener trist.

– Og det var det som skjedde. Jeg ble veldig følsom - jeg gråt mens jeg så film, noe jeg aldri gjør. Mye skjedde med meg, jeg hadde en revolusjon av følelser. Og Pedro så det da vi jobbet sammen. Han sa: «Ikke skul det! Deler av rollefiguren er i den tristheten som er med deg nå – vis det fram!».

I ROLLEN: Banderas sier filmen ikke er noen selvbiografi for Almodóvar, men både basert på livet hans og «noe mer». Han kunne ikke tro likhetene da han leste manuset, og da de skulle spille inn scenene hjemme hos Mallo, var det innredet akkurat som regissørens hjem: – Settet var en eksakt kopi av boligen hans, med de samme maleriene og bøkene. Det var helt utrolig! Han kom også med klær til meg hjemmefra, og skoene sine, sier han. Foto: Norsk Film Distribusjon

– Veldig smertefullt

«Smerte og ære» heter den på norsk, filmen som i større grad enn vanlig er inspirert av regissør Pedro Almodóvars eget liv. Det er den åttende filmen Banderas og Almodóvar jobber sammen på siden «Pasjonenes labyrint» i 1982. Deres forrige samarbeid var «The Skin I Live In» i 2011, et samarbeid som krevde at Banderas la fra seg alt han hadde lært gjennom årene i Hollywood. Han sier det startet en prosess som gjorde ham ydmyk. Og så kom en telefon rundt åtte år senere om «Smerte og ære»:

– Jeg kunne ikke tro muligheten. Jeg gikk til Pedro som en soldat – klar til å lytte med åpne øyne og ører. Vi begynte å jobbe helt uten verktøy, ingen triks, ingenting Da føler du deg veldig naken. Det er et veldig smertefullt sted å være - men også et sted man skaper noe. En ekte kunstner må gå til et blankt lerret, og et blankt lerret er smertefullt! Forteller Banderas.

les også

Melanie Griffith om plastikk-kritikken: – Jeg ble så såret

Han snakker med lav stemme. Delvis fordi han er sliten etter premiere og pressekonferanse, og delvis fordi han lar seg rive med av følelser. 

– Jeg sa «OK – la oss gå for smerten». Og prosessen med å lage denne filmen er den vakreste opplevelsen jeg har hatt i mitt liv. Jeg husker den sommeren. Det var så rått, fordi de aspektene av kunst som har med følelser å gjøre ikke kan kontrolleres. 

I filmen spiller Banderas den aldrende regissøren Salvador Mallo som sliter med kronisk smerte og på grunn av det igjen sliter med livet siden han ikke orker å lage film – som jo er meningen med livet. VGs anmelder skriver at Banderas gjør sitt livs rolle som Mallo i en film som er «en fryd å se på». 

FAMILIE: Banderas har fremdeles god kontakt med ekskona Melanie Griffith, deres felles datter Stella og Melanies øvrige barn. Her Banderas, Grifith, Dakota Johnson og Stella i Los Angeles i 2005. Foto: REED SAXON / AP

– Hyklersk publikum

En av de varmeste scenene er når Mallo møter igjen sitt livs store kjærlighet, Frederico (spilt Leonardo Sbaraglia), som han ikke har sett på mange tiår og de kysser. Banderas snakker varmt om hvordan han ble grepet av følelsene i den scenen og han og Leonardo fant en egen rytme.

les også

Slik ser Antonio Banderas ut som Picasso

– Man kan ikke planlegge noe sånt, men man må skape omstendighetene det kan skje. Og denne filmen ble skapt i en sånn atmosfære. Det var vakkert!

I 1987 skapte det overskrifter i Spania da Banderas spilte inn kjærlighetsscener med en mann i «Begjærets lov».

SMERTER: Filmen utforsker sammenhengen mellom smerte, kunst, liv - og ære. Foto: Norsk Film Distribusjon

– Hvordan har reaksjonene endret seg til i dag, sånn du ser det?

– Det er veldig interessant. Da vi var på premieren i Cannes og Leo og jeg kysset, var det faktisk litt «ooooooh» blant publikum. Jeg husker at jeg så på Leo og smilte. Folk er så hyklerske når det kommer til moral! Sier Banderas til VG og fortsetter:

– Om jeg dreper noen i en film, biter ham og kaster ham utenfor en klippe, er det ingen som merker seg ved det. Det er helt greit å drepe en fyr. Men om du kysser noen av samme kjønn blir folk sånn «Å, herregud!».

Han forteller en episode fra da moren hans kom for å se «Begjærets lov», og hadde tatt med de tradisjonelt katolske vennene sine.

– «Hvorfor sa du ikke ifra?» spurte hun. «Om hva?», sa jeg. «Jeg tok med alle vennene mine, og du kysser en mann». Men det er interessant, for du forandrer folk. Litt etter litt endrer du folks oppfatning – selv min mors. Jeg tok henne i å snakke med vennene sine og si «Sønnen min spiller homofil, men det er helt greit. Alle må elske den de vil». Da tenkte jeg «Det er moren min, wow!». Det er viktig at samfunnet forstår at man ikke kan påtvinge folk hvem de skal elske, fastslår Banderas.

VENNER: Antonio Banderas, Penelope Cruz og Pedro Almodóvar på filmfestivalen i Cannes i mai. Foto: LOIC VENANCE / AFP

Han sier mange spør om det er vanskelig å spille inn intime scener med menn.

– Og jeg sier «Nei, det er det ikke». Jeg hadde en dramalærer fra Argentina på 70-tallet, og han sa alltid at vi skulle ta alle fordommer vi hadde om livet eller moral av oss som en jakke og la den ligge igjen på utsiden. Jeg tok det veldig på alvor. Jeg har ingen problemer med å spille homofile rollefigurer!

– Bevisst og fryktløs

I denne filmen spiller han også en grå og sliten rollefigur som er nærmere Banderas i alder enn mange av de kjekke heltetypene vi har sett ham i i Hollywood-filmer.

– Jeg er jo nesten 60 år. Når du kommer i den alderen er det bare plass til sannheten. Jeg er nærmere denne figuren enn jeg er noen av rollefigurene jeg spilte for bare noen dager siden. Og det er fint! Du må akseptere deg selv som menneske og oppsøke nye steder. Og jeg føler at det er mye mer interessant enn tingene jeg kunne gjøre da jeg var yngre. Takket være Pedro er jeg nå våken og bevisst – og fryktløs!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder