GJEMMER SEG PÅ UTØYA I «22 JULY»:  Jonas Strand Gravli (t.h) spiller Viljar Hanssen og Isak Bakli Aglen spiller hans bror Torje, som begge overlevde Utøya.
GJEMMER SEG PÅ UTØYA I «22 JULY»: Jonas Strand Gravli (t.h) spiller Viljar Hanssen og Isak Bakli Aglen spiller hans bror Torje, som begge overlevde Utøya. Foto: Erik Aavatsmark / Filmfestivalen I Toronto / NTB scanpix

«22 July» premiereklar: - Vi må se ondskapen i øynene

FILM

VENEZIA (VG) Nå kommer den første amerikanske fiksjonsfilmen om 22. juli, hvor massemorderen portretteres. Utenlandske journalister mener det ikke er for tidlig.

Publisert: Oppdatert: 03.09.18 22:19

Det å publisere bilder av gjerningsmannen har vært diskutert ofte etter 22. juli-tragedien.

Mange har kritisert medienes overdrevne fokus på terroristen, og at man i det hele tatt fortsetter å publisere bilder av ham. I år slippes det også to fiksjonsfilmer om 22. juli.

Norske «Utøya. 22 Juli» viser ikke gjerningsmannens ansikt i det hele tatt. Det blir imidlertid annerledes når Netflix-filmen «22 July» får premiere under filmfestivalen i Venezia.

I Paul Greengrass’ film vises gjerningsmannen, og det er Anders Danielsen Lie, kjent fra blant annet «Nobel», som spiller rollen. Hvor sentral rolle han har fått er ikke kjent ennå, siden filmen vises for pressen først onsdag.

Ikke for tidlig fra dansk perspektiv

Filmjournalist Nanna Frank Rasmussen i Jyllands Posten sier det ikke finnes noe entydig svar på spørsmålet om man bør portrettere gjerningsmannen i det hele tatt og om det er for tidlig. Det hele kommer an på hvordan Paul Greengrass nærmer seg det og formidler sin historie.

– Fra et dansk perspektiv er det ikke «for tidlig» å lage en sånn film, men det er nettopp fra et annet perspektiv enn det norske.

– Det er ting man selvsagt ikke kan gjøre, som for eksempel å vise Anders Behring Brevik som en helt, men hvorfor skulle han det. Man kan dessuten lage en spekulativ og følelsesmanipulerende film uten å vise terroristen, som jeg synes Erik Poppes «Utøya 22. juli» gjorde.

Les også: Viljar Hanssen ble skutt fem ganger: Jeg kommer aldri til å tilgi

Hun mener man er nødt til å se ondskapen i øynene, slik at vi ikke avhumaniserer ondskapen.

– Da luller vi oss inn i troen på at det ikke kan oppstå hos alle og blant alle. Dét ville være farlig.

Hun får støtte fra filmredaktør Christian Mongaard i avisen Information. Han tror regissør Paul Greengrass er riktig mann.

– En ting som taler for filmen er at han har gjort det før med fintfølelse og respekt, nemlig i «United 93». Det viser at han kan håndtere et følsomt og vanskelig materiale på en ordentlig og respektfull måte, sier Mongaard. Han avviser bestemt at filmen er gjort med spekulative baktanker.

– Men jeg forstår godt hvis noen synes det er for tidlig, og at det er respektløst. På den annen side må vi bearbeide de store traumene og sorgen vi rammes av, både personlig og kollektiv.

Mongaard sammenligner med Tyskland, hvor det tok mange år før man bearbeidet det samme på alvor med andre verdenskrig, først og fremst med «Der Untergang».

– Filmen menneskeliggjorde Hitler, fordi han også var et menneske. Han var et monster, men ikke bare det. Å få innblikk i monsterets psyke og tankegang er viktig for å forstår hvorfor forferdelige ting kan skje, og når man forstår har man kanskje kommet nærmere å unngå at det skjer neste gang.

– Vi må se ondskapens ansikt

Israelske Amir Kaminer i avisen Yedioth Ahronot er ikke i tvil om at vi må se ansiktet på gjerningsmannen på film.

– Vi må se ondskapens ansikt, gi ham et navn for å vise at alle kan være onde. På samme måte som vi har vist Eichmann og Hitler, og palestinske terrorister som vi gjør i Israel. Det er viktig at dette ikke er noe abstrakt.

– Det er ikke for tidlig?

– Nei, slett ikke! Det er et viktig tema, folk må se den og kjempe mot terrorisme. Jeg har selv overlevd tre selvmordsangrep i Israel. Jeg mener man ikke må gjemme det bort, og kjempe mot høyreekstreme krefter i Europa.

Selv om gjerningsmannen antakelig ønsker oppmerksomheten en slik film vil gi ham kan vi ikke droppe å gjøre det mener Kaminer.

– Det er problematisk selvsagt, men det er samme dilemma som med seriemordere og folk som skyter rundt seg i skolemassakre. Ondskapen må adresseres!

Må være balanse

Regissøren av filmen, Paul Greengrass, har gjort et intervju med Netflix i forkant av premieren den 10.oktober. Han utelukker ikke at det har kommet opp etiske spørsmål rundt det å lage en slik film.

– Vil denne filmen føre til fornærmelse og smerte for de som har vært rammet? Er det for tidlig å utforske disse hendelsene? Dette er type risikoer man må vurdere, forteller han.

Han mener det må være en balanse.

– Det var klart at mange av de berørte følte en viktighet av å fortelle denne historien for å advare mot økningen av høyreekstreme. Deres frykt var mer knyttet til at hendelsen ikke skulle bli forstått - eller i verste fall glemt.

– Sannheten er at det blir begrenset med vold i denne filmen.

Her kan du lese mer om