Film: Filmeventyr med teknisk overdose

«HOBBITEN: EN UVENTET REISE»

Midgards fantastiske verden er over oss igjen. «Hobbiten» er spennende og innholdsrik.

  • Borghild Maaland

Artikkelen er over syv år gammel

VG:s terninger viser 4 prikker

Filmen er et visuelt eventyr spekket med teknikk og visuelle effekter, men den mangler det magiske som kjennetegnet «Ringenes herre».

For 11 år siden ble jeg bergtatt av første film i Peter Jacksons mesterlige trilogi. Møtet med Midgards troll, orker, hobbiter og alver - alt fortonet seg som noe nytt i en rik og bredspektret filmfortelling. Sammenligner man med den opplevelsen, blir «Hobbiten» en reprise; en underholdende historie full av gjenkjennelser, men uten den magiske tiltrekningen.

Handlingen i «Hobbiten» foregår 60 år før «Ringenes herre». Tolkien brukte sine fantasifulle idèer fra boka om hobbiten Bilbo til å utvikle universet for fullt i «Ringenes herre». «Hobbiten» er enklere og skrevet for barn - en historie om å våge seg ut i verden med lojalitet, villighet og et ærlig hjerte.

Peter Jackson viser igjen stor respekt for Tolkiens tekst og univers. I tillegg utvider han med historien om Midgard. Jackson bruker god tid på forklaringer og detaljer, det være seg den første lange introduksjonen av dvergene, deres vandring i fjellene og ikke minst bataljene mellom tapre dverger, hobbit Bilbo inkludert, og monstre og troll av ulike slag. Dvelingen går på bekostning av fremdriften i historien, som til en viss grad fremstår altfor lik «Ringenes herre».

Mye er allerede skrevet om 3D-effekten og bruken av høyhastighets-kameraer. De er med på å effektivisere action-scenene, men mengden av slike scener kombinert med suggererende musikk blir i overkant teknisk massive; litt som å kjøre berg og dalbane i bakfylla.

På den definitive pluss-siden er det voksende og ømme samspillet mellom Ian McKellan og Martin Freeman som Gandalv og hobbiten Bilbo. Her ligger essensen av at samhold og lojalitet er essensielt når man må vise styrke mot ondsinnede krefter. Humor er det også mye rom for blant dverger og troll. Likeså er gjensynet med Andy Serkis' Gollum en fryd. Dialogen mellom Gollum og Bilbo i fjellets avgrunn er en herlig blanding av frydefullt ordkløveri og spenning.

Jeg tviler ikke på filmens evne som publikumsdrager. Tolkiens univers byr på eventyrlig fantasi. Men de tekniske nyvinninger har innhentet Peter Jacksons filmunivers. Kanskje hadde han vunnet på å spare på effektene.

BORGHILD MAALAND

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder