SAVNET: Ben Affleck i rollen som bekymret, men nokså rufsete ektemann ved siden av bilde av sin savnede kone, spilt av Rosamund Pike. Foto:20th. Century Fox,

Filmanmeldelse: Sitrende satirisk spenning

«Gone Girl»

Menneskets mørke sider er behandlet med spenning, satire og en sitrende nerve i denne elegante og rå thrilleren.

Borghild Maaland
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 5 prikker

USA. Thriller. 15 år. Regi: David Fincher

Med: Ben Affleck, Rosamund Pike, Neil Patrick Harris, Carrie Coon.

I tillegg til å ha en vri som er dypt fascinerende, er filmen, som boken den er basert på var det, et skarpt og ironisk samtidsportrett. Især gjelder det observasjonen av et parforholds tendens til å gjennomanalysere hverandres minste tanker eller uttrykk, og mediers evne til å manipulere en opinion.

Men historien er ikke uten overdrivelser, og enkelte logiske brister skurrer noe.

Bokens forfatter Gillian Flynn har selv skrevet filmmanuset. Dermed er hennes klartenkte og ofte svært så komiske replikker, vel ivaretatt. Med skarpskodde David Fincher ved regi-roret, er kursen stø og stilsikker. Den smart sammensnekrede og uforutsigbare historien er elegant sammenflettet; spenning, frysende uhygge og krass satire veksler i et jevnt malende tempo som aldri blir langtekkelig.

Kort fortalt dreier det seg om det skrantende ekteskapet mellom Nick og Amy. Så lenge de befant seg i New York med nok cash og fast jobb var alt såre vel. Men når finanskrisen setter inn gjør kulden i ekteskapet det samme.

For å pleie Nicks syke mor drar de til hans hjemsted, et noe trist tilholdssted i Mississippi. Dette kler Amy dårlig, damen som er vokst opp som en litterær ambisjon hos sine foreldre, noe som har resultert i utallige bøker fra deres side om den "fantastiske Amy".

På ekteparets femte bryllupsdag forsvinner hun. Politiet starter søket ut fra den tradisjonelle teori om at mannen er skyldig i en potensiell forbrytelse.

Media henger seg på. Det er en sann svir og se hvordan både de og folkemassene beveger seg i ulike retninger som følge av «offerets» evne til formidle de riktige ord og følelser. «Korsfest, korsfest» den ene dagen. Trøst og tilgivelse den neste.

Ben Affleck overbeviser sterkt som rufsete ektemann som drives mellom dårlig samvittighet og nabolagets hatske omdømme. Rosamund Pike er tilsvarende sterk med iskaldt uskyldsuttrykk som minner om en aggressiv Barbie-dukke du helst ikke ødelegger fasaden til.

De som har lest boken, vet jo hva dette dreier seg om. Men intet røpes her. Bortsett fra det faktum at dette er bokstavelig talt scener fra et ekteskap du helst ikke vil oppleve, og fra en mediebransje der det meste betraktes som et realityshow.

BORGHILD MAALAND

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder